Rasteplassen kjører man rett ved på Selbuvegen Du finner den her
Væktarstua Hotell – med veihistorie og Kon-Tiki-tilknytning
Historien
I 1929 bygde Martine Lyng Unsgård og ektemannen Alfred Væktarstua Turiststasjon.
Hotellet er oppkalt etter Væktarhaugen som ligger like øst for Væktarstua.
Martine var en klok, forutseende, kreativ og nøysom kvinne, sterk, arbeidsom og rakrygget. På den tiden Martine bygde var Stugudal en avsidesliggende fjellgrend med noen få gårder, karrige kår og nød, værhardt og uten veiforbindelse. men hun ville ha turister på besøk. Det var mest aktuelt i påska, om sommeren og under høstjakta. Alfred hentet turistene om vinteren med hest og slede over fjellet fra Ålen. Martine ville var klok og forutseenede og ville ha vei. Alfred var en av de første som skaffet seg privat bil da det kom veiforbindelse til Stugudal i 1932, fikk bevilgning for å kjøre turister og andre reisende fra Trondheim til Stugudal, og kunne også hente sine gjester derfra om sommeren. Da Selburuta i 1935 fikk godsbiler i rute hit, ble alt så mye lettere.
Det blir vei! Arbeidslaget. 
Gammel Vektar’n 
Slik det var…. 
Stugusjøen
Thor Heyerdahl – Kon-Tiki og Væktarstua
Thor Heyerdahl ferierte på Væktarstua i unge år og grunnen til at han valgte Stugudalen, var at han var fetter til Martine. I Stugudalen fant han roen, gikk mye i fjellet og fikk inspirasjon til sine ekspedisjoner som han etter hvert skulle legge ut på.
Ikke mange vet at han i 1938 skrev sin første bok Fathuiva på Væktarstua hotellet.
I 1948 kom han på nytt igjen og skrev da det meste av boka Kon-Tiki om handler om balsa-flåteekspedisjonen på Stillehavet i 1947. Slik er Thor Heyerdahl blitt en viktig del av historien om Væktarstua Hotell der det nå er en permanent Kon-Tiki utstilling rett ved resepsjonen, og utsillingen er i samarbeid med Kon-Tiki museet.
NRK hadde et program i 2012 – 65 år etter Kon-Tiki ekspedisjonen, her kan du lese mer.
Les mer om Væktarstua og historien her.
Og om du vil vite mer historie om Tydal og Stugudal kan du lese her – utdrag av Tydal bygdebok.
Blodveimuseet på Saltdal Bygdetun
Ved skiltet Blodveimuseet, svingte vi av E6’n til Saltnes. Vi hadde sett fram til en fyldig dokumentasjon av den tragiske historien om de 463 arresterte jugoslaviske motstandsfok og senere sovjetiske krigsfanger. De slet og døde under arbeid for den tyske okkupasjonsmakten med veien mellom Langset og Rognan, senere kalt Blodveien.
Men vi kom litt for tidlig på dagen (åpnet kl 11.00) og fikk bare vandret rundt på Saltdal Bygdetun. Joda, vakkert nok i finværet, men vi følte oss litt snurt da bare en plakat informerte om grusomhetene som utspant seg her.
Saltdal Bygdetun 
Blodveimuseet
Øverst på tunet til Saltdal Bygdetun ligger Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangene, deres liv og arbeid, under tyskernes regime 1942-45. Titusener av østeuropeiske krigsfanger ble sent nordover for å bygge vei og jernbane og de slet under umenneskelige forhold. Mange vendte aldri tilbake. En annerledes rundtur i omgivelser hvor stillheten er til å føle på. Her blir ord fattige og inntrykkene mange.
En viktig reise gjennom en tid som aldri må glemmes.
Rasteplass ved Nordkil – liten parkeringsplass , svaberg og flott utsikt
Det var vakkert å kjøre E6 langs Nordkilpollen med flott utsikt utover mot øyer og hav. Med matkasse og gassfyrt Trangiasett kan man finne seg fine steder å raste.
Og det fant vi ved en liten parkeringsplass der det var greit å kunne komme ned til svabergene ved Nordkil.
Mat ble det! 
Og deretter bading 
Fin utsikt mot Buøya, Revskjæran og Klubbtuva
“Han Sylte” – her får du gulrotmarmelade, overnatting i “lugar” og en unik opplevelse
Ikke langt fra Fauske i Valnesfjorden ligger Han Sylte med adresse i Trivselsveien 270. Et artig sted og konsept “Han Sylte – Heimen” B&B.
Selv sier de: «Midt i Salten, i hjertet av Valnesfjord – din beste omvei. Et unikt overnattingsted med ti dobbeltlugarer, suite, selskapslokale og moderne kurs- og konferansefasiliteter. Inviter med deg kollegaene, storfamilien, brudefølget eller vennegjengen din hit til oss, og vi lover dere gode senger, deilig mat, verdens fineste utsikt og et opphold dere seint vil glemme.»
Han Sylte håndplukker, tilbereder og selger kvalitetsmarmelade av kortreist gulrot fra Stokland gård i gulrotbygda Valnesfjord. Med lys hele døgnet og lave temperaturer, blir gulrota ekstra søt og egner seg spesielt godt til gulrotmarmelade. Han Sylte lager tre forskjellige varianter av gulrotmarmelade: Klassisk, Cognac og Mørketid. Det blir brukt ferske sitrusfrukter, fersk ingefær, vaniljestang, kanelstang, Cognac og flere andre godbiter for å få den rette smaken på produktene.
tillegg til Han Sylte-fabrikken som produserer Gulrotmarmelade av gulrøttene fra landbruksbygda Valnesfjord, driver vi Han Sylte Kolonial som tilbyr lokalmat og smaksopplevelser i sentrum av Valnesfjord.
Han Sylte – Mathilde og Håvard Winther. Adresse: Trivselsveien 270, 8215 Valnesfjord
Post@hansylte.no Mobil 467 46 769
Les mer om dem på hjemmesiden deres.
Dobbeltlugar. Deilig seng! 
Bad 
Kolonialen 
Fellesområde
Verdens triveligste rasteplass sier “VELKOMMEN!”
Rett før Storsteinnes tok vi av en vei som førte oss til Sagelvvatnet. På skattejakt for å finne trivelige rasteplasser må du ikke bare følge hovedveier, så vi vrengte impulsivt inn på Storbuktveien som går på østsiden av Sagelvvatnet.
På sørsiden av vannet, like ved Løvmo fant vi en rasteplass som tok kaka av alle våre tidligere rasteplasstopp med kaffe- og matpauser i det fri.
Ryddig, flott vedlikeholdt område. Søppelkasse! Vi brukte den ikke, men tok søpla med oss. HÅPER ALLE SOM BRUKER DENNE PLASSEN HOLDER DET RYDDIG OG PENT!
På en veldig unorsk måte ble vi ønsket velkommen med en hyggelig plakat (se bildet) friske blomster og et «prospektkort» av et landskap. Da var vi raskt ute med matkassa og Trangia-settet – men rasteplassen hadde et steinsatt ildsted. Det ble nok turens hyggeligste utelunsj. Vi ryddet pent etter oss og sender en vennlig tanke til folk som lager istand slikt!
Dette er vel det hyggeligste vi har sett på en rasteplass. 
Og det ble mat i nydelige omgivelser 
Ryddig, flott vedlikeholdt område. Søppelkasse! Vi brukte ikke den, men tok søpla med oss.
Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)
Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.
Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.
Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.
Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.
DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.
Fjellkysten Gjestehus
Fjellkysten Gjestehus på Tennevoll i Lavangen ble en flott opplevelse. Bygget er spesielt… …arkitekten har hatt både vikingenes langhus og samenes tradisjon i tankene da han tegnet dette stedet. Huset er halvvegs nedgravd som en gamme og på taket er det torv.
Rommet vårt hadde storslagen utsikt og et lite kjøkken slik at man kan stelle seg selv. Nydelig frokost serveres i «Naustet» og vi fikk en lang, hyggelig prat med eier og driver Tor Lyngmo. Fjellkysten Gjestehus ligger ved en av «Innfjordene» (til Lavangen, Gratangen, Salangen) der innbyggerne betalte skatt bl.a. til Tore Hund på Bjarkøy, en av de viktigste høvdingene i Hålogaland.
Salangen er en gammel samisk bygd. Og dette var ikke samer som drev med reindrift, men kystsamer som drev med hav og fiske. Området har også røtter tilbake til vikingtiden, men den samiske historien går trolig lengre tilbake. «Det var kystsamene som bygde vikingenes skip» forklarer en forsker.
Bare å notere seg at her er det interessant historie å lære mer om, så det blir å ta frem «Snorres kongesagaer» og andre relevante kilder når vi en gang er hjemme i Oslo igjen.
Tor Lyngmo er opptatt av kulturen knyttet til området og naturligvis hva naturen har å tilby. Grotteturer og Arctic Kids er aktiviteter for hele familien!
Sjekk ut Arctic Kids: Arctic Kids er en litt annerledes festival der naturen gir de største forutsetningene og er rammen for hele festivalen. Den skal gi rom for læring, mestring og lek samtidig som arrangøren tilbyr råkule, ekte og spennende opplevelser.
Arctic Kids tilbyr en sommer versjon og en vinter versjon, Arctic Kids Sommer Festival og Arctic Kids Vinter Festival. Vinter festivalen arrangeres i forbindelse med skolens vinterferie og varer i 2-3 uker i februar/mars og sommer festivalen arrangeres i hovedsak i jule måned.
Fjellkysten Gjestehus, Tor Lyngmo. Adresse: Soløyveien 190, 9357 TENNEVOLL
post@fjellkysten.no – Mobil: +47 479 24 792
Jan Baalsruds “Hotell Savoy”
Ca 9 km nord for Skibotn Hotel stoppet vi ved «Hotell Savoy» , kallenavnet på sjøbua der Jan Baalsrud lå i skjul i 12 dager under den dramatiske flukten fra okkupasjonsmakten i 1943.
En kikk inn i Hotel Savoy 
Baalsruds fluktrute april-mai 1943
Skibotn Hotel og Opplevelsessenter – der samisk tradisjon holdes i hevd
Skibotn hotel AS Sarvvis.
Hotellet ligger nært både fjell og fjord, med panoramautsikt over Lyngenfjorden.
Hotellet har vært karantenehotell under koronapandemien, men nå åpnet som vanlig hotell. Familien Severinsen eier og driver hotellet som nå pusses opp rom for rom. Det vil få et samisk preg mht farger osv. Spisesal, bar og TV-stue er flotte med fine, komfortable møbler.
Spesielt interessant er det at familien ønsker å utvikle hotellet til et opplevelsessenter, tuftet på samiske tradisjoner, respekten for og stoltheten over sitt samiske opphav.
Ett eksempel på dette var at datter Therese fremførte en gripende joik for oss, og viste oss ulike kofter familien har.
Middagsmenyen var allsidig med spesialrøkt laks, hvalkjøtt og reinsdyrkjøtt i «hovedrollene». Reinsdyrbiffen var utsøkt!
Dette er et hotell i utvikling som vi kommer til å følge.
Skibotn Hotel og Opplevelsessenter: Adresse Skibotsveien 421, 9143 Skibotn
Telefon: +47 777 15 600 Epost: post@skibotnhotel.no