Vi hadde tenkt å avslutte skriveriene idag og takke for turen, men det må bli imorgen. Berlevåg tok tak i oss, ville ikke slippe, og takk for det.
Veien ut gjennom Kongsfjorddalen tok nesten pusten fra oss. I store svinger tok vi inn storhavet og naturen så voldsomt at vi måtte ta en bildestopp ved Kongsfjord landhandel. Stengt idag, men en perle av et sted. Kongsfjord Landhandel er tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
Vannskulpturen heter “Flytende stein” (laget av en kunstner fra Tyskland) og ble overrakt Kongsfjord i august 2006. En storslått gave fra Per Simble og en stor begivenhet for kommunen og ikke minst Kongsfjord.
I Berlevåg fant vi Havblikk Kafé og Pub, et hyggelig, lokalt samlingssted. Kaffe og eplekake med is gikk ned på høykant.
Deretter gikk vi ut på Svartoksmoloen, som det tok 90 år å bygge. Det var utallige tilbakeslag så ingeniørene i Havnevesenet måtte finne nye byggeteknikker for å finne en varig løsning. Valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d’Hydraulique i Grenoble i Frankrike.
I Berlevåg ble 11.000 tetrapoder, betongblokker med fire bein på 15 -25 tonn hver, løsningen for å stå han av ved Storhavet. Les mer om dem her.
Før vi forlot moloen beundret vi den flotte hyllesten til Kystens Kvinner: “De gullforgyldte hender” av keramiker Ingun Dahlin.
Slik var skulpturene da de var nye, men nå har vær og vind tæret på dem i drøye to år, og gullet er slitt vekk.
Deretter var vi på Havnemuseet hvor vi så en interessant og instruktiv film om slitet med å bygge moloen, og lokomotivet fra en egen jernbane som fraktet tetrapodene ut til moloen. Utstilingen viser også hvordan folk ble fraktet ut til Hurtigruten før den kunne gå til kai som nå, og minner fra Pomorhandelen.
På vei fra moloen og museet treffer vi maler og grafisk designer Bente Kystad Syr og mann, og som vanlig blir vi pratanes lenge og vel. De gir oss flere tips om hva vi bør se på, og Russehamna samt Store Molvik burde vi besøke. Riktignok 20 km på vei som ga Bart’s støtdempere voldsom massasje, men folkens, det var verd hvert bidige hump! Plutselig åpner landskapet seg, en enerom halvsirkelformet sandstrand, steile fjellvegger på sidene og i synsranden. Vi mister nesten pusten, og selv ordrike meg blir målløs.
Fiskesuppe og en kald pils i sola i Berlevåg
Tilbake på humpetitten vei og inn på Havblikk kafe og Pub igjen, nå til perfekt fiskesuppe kokt på kveite……
og Norge- Skottland på storskjerm.
Vi var også en liten ekpedisjon ut til Kjølnes fyr. Dette sier Store norske leksikon: Kjølnes fyr ble bygget for å få skipstrafikken til å holde klar av det utstikkende Nåleneset, som ligger en snau mil øst for Kjølnes. Samtidig lyste fyret vestover mot innseilingen til havna i Berlevåg. Det fikk et 20 meter høyt støpejernstårn.
På slutten av andre verdenskrig ble dette og resten av fyrstasjonen ødelagt av tyske styrker på tilbaketog. I 1947 ble det satt opp et nytt bifyr, men først i 1949 var hele fyrstasjonen bygget opp igjen, da med et betongtårn. Det kom vei forbi fyret i 1959, og i 1998 ble fyrstasjonen fredet.
Hovedfyr og bifyrHer har det vært boligdel
Etter serveringen på Havblikk som forrett ble det sein middag på restaurant Oliver. Her serveres lokale delikatesser så det holder
Og så……er det omborkjøring på Hurtigruta Polarlys kl. 22.35.
Lettskyet vær litt yr, litt sol, perfekt for fottur.
Vi tar en av de foreslåtte perleturene til Ytre Syltefjord. 34 km fra Båtsfjord til veis ende.
Svinger av i Syltefjordkrysset og inn i en utrolig vakker og spennende dal. Stupbratt i svinger mellom dype morener til den vider seg ut, fruktbar og grønn med lakseelva i glinsende svinger ut mot havet.
Parkerer der veien slutter og velger turstien mot Ytre Syltefjord. Lett i starten, mer krevende over store partier med rullestein. Erfaring fra fjellheimen sørpå er godt å ha, for stivalget blir viktig etterhvert. Når vi navigerer utenom rullesteinene går farten opp og sjansen for beinbrekkasje ned. Vi er heldigvis skodd for terrenget og kledd for å ta kulingkast med regn om det kommer. Flott landskap, utrolige fargenyanser i rullestein og bergvegger.
På vei fra ytre SyltefjordPå tur til ytre Syltefjord
Det er viktig å kaste et blikk bakover av og til, og da vi så en endring i været, returnerte vi til bilen. Men det ble en fin tur, og vi er takknemlige for at de gamle beina fremdeles bærer også i ulendt terreng, om enn ikke så langt som før.
På veien tilbake svinger vi innom Farmen-Syltefjord Camping. Farmen er en gammel låve, oppusset og renovert til kafé og lokale for fest og moro. Her treffer vi far og sønn Olsborg i full sving med snekring på nytt kjøkken og interiøret er stabla litt her og der for å gi armslag. Ja, her er det vel stengt? Å, nei da! Snekringa stoppes, kaffe kokes….og nystekte vaffelkaka med tilbehør kommer på bordet. Ja, vi har jo sluttet å undre oss over gjestfrihet for lengst. Lokalet, sjekk bildet, er et bruks-og museumslokale og vi får kyndig visning av raritetene. Lokalet er stort, tar 200 feststemte gjester når det arrangeres konsert og samlinger. Vi spør, de svarer, vi gumler vaffelkaka, takker for oss og returnerer til Basecamp.
Vi takker for oss i Ekkerøy, hvor vi har bodd high end i et ombygd bedehus. Neida, vi tok ikke skade av det og de naboer jeg inviterte til en liten samling dukket aldri opp.
Vi gjør et stopp på kulturminnestedet på Mortensnes. De eldste sporene etter mennesker i Varanger er over 10 000 år gamle. På området ligger det 25 teltringer og tufter fra eldre steinalder. Offersteinen på bildet er omgitt av 13 sirkler og er satt opp etter Kristi fødsel. 3 km vandring på området pluss 2 km tursti i stiv kuling og sol, var forfriskende.
Neste stopp er Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum, som absolutt er verd et besøk. Museet dokumenterer og formidler den sjøsamiske kulturhistorien i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid. I tillegg er samisk brukskunst og håndverk – duodji – et viktig satsningsområde. Finnmarks forhistorie og arkeologi formidles også gjennom basisutstillinga «Sjøsamene».Meget bra og informativ presentasjon for kulturinteresserte.
Lunsjstopp ved Tana Bru på Elvekanten Spiseri. Anbefaler stedets Full Pakke som er karbis på stekt brød med løk, speilegg, ertestuing og nydelige stekte potetbåter.
Vi får en fin tur over Båtsfjordfjellet. Det er bare noen få varmegrader og det ligger en god del snø i fjellet. Flott tur ned mot Båtsfjord der vi har funnet oss en Basecamp på Airbnb i Båtsfjord. Et koselig lite hus helt for oss selv.
Her skal vi slappe av og ta turer i området til vi ruller ombord i Hurtigruta Polarlys den 17.6
Det er jo mye vi ikke har skrevet om som:
Skolelæreren fra Fredriksstad Internasjonale Skole som hvert år drar på lære- og oppdragelsestur i Finnmark med tiendeklasse.
Jon i fiskebilen på Bugøynes som bød på varme fiskekaker.
Tante Bjørg, urinnvåner på Bugøynes, som i forbifarten fortalte om alt fra lokalhistorie til sylting og gjødsling av ripsbusker.
De tre fastboende damer som hjalp oss å finne husvære og ble pratanes i tre kvarter.
Tor Oscar som setter seg i bilen for å besøke sin bror i Mandal..2.206 km!
Finnen som møtte 17 italienske bobiler på Finnmarks smaleste vei til Hamningberg. Gjett hvem som måtte rygge?
Paret vi traff på Levajok Fjellstue som etter 30 minutters felles gumling av vaffelkaka føltes som gamle venner.
MEN HER ER VINNEREN: Ekspeditøren på vinmonopolet i Vadsø, som forlot kassa og gikk på kaia å sjekke for oss om de hadde ræka, mens vi rusla alene rundt i flaskefôret!
Nå blir det en Aass Ankerpils og en strekk på sofaen her på Basecamp Båtsfjord. Vi snakkes i morra!
Vi drar fra Bugøynes i strålende sol og blækk stille, fremdeles mette på kongekrabbe, men med umettelig iver etter nye skatter underveis.
Utrolig vakkert langs sydsiden av Varangerfjorden med kurs for Vadsø.
Det dukker opp et skilt: Sjøsamiske samlinger. Bart svinger ned mot havet og et tilsynelatende beskjedent hus like ved havkanten.
Her holder han Helmer Losoa pinlig museumsorden på en ustyrlig menge rariteter.
Vi ser, vi spør og han Helmer forteller. Ikke bare kan han alt om tingan i museet, han kan historiene! Helmer viser oss stolt skryteveggen. I Kulturminneåret 2009 var han æresgjest som kultur-ildsjel valgt ut fra Finnmark fylke.
Gamle båter – gamle tiderHelmer og skryteveggenErnst og Helmer finstuderer
Muséet er ikke stort og prangende og er typisk et sted du passerer om du tenker mere på fremdrift enn skatter langs ruta.
Vi stopper i Vadsø og har blinket ut Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Museet er pedagogisk og greit bygget opp, men har ikke så veldig mye å by på.
Vadsøya, derimot, var verd en rundtur og spesielt i dette knallværet. Her ligger mye lokalhistorie under torva og også et bunkersystem fra krigens dager.
Luftskipsmasta , 35 høy, bygget i Italia og satt opp i 1926 for luftskipet Norge. Dette skulle videre til Svalbard over Nordpolen med Roald Amundsen som ekspedisjonsleder.
Siste etappe til Ekkerøy feriehus (mer om det i neste brev) Utkjørt distanse idag 125 km. Vi storkoser oss!
I morgen blir det å sjekke flere tips på Varangerhalvøya med Ekkerøy som velvalgt utgangspunkt
Ekkerøy er et av de eldste fiskeværene i Finnmark. Mens det tidligere var en utpreget gammel samisk bosetting langs Varangerfjorden, var Ekkerøy blant de nye “norske” bygdene. Her drev man typisk kombinasjonsdrift med fiske og jordbruk. Fjorden var svært fiskerik og ble senere attraktiv for finsk bosetting, drevet fram av vanskelige tider i Finland. Du kan finne typisk finske eller kvenske bygder i nabobygdene til Ekkerøy. I dag er det ca. 40 bofaste innbyggere på Ekkerøy.
Som navnet sier var det opprinnelig en øy – men etter hvert kunne man på lavvann gå tørrskodd over til fastlandet. Naturen selv laget etter hvert en bred landtunge med fine sandstrender på hver side (Det kalles også en tombolo – se kart nedenfor). På Ekkerøy ligger det et ganske stort fuglefjell – Flåget – vendt mot sør og Varangerfjorden, med ca. 20.000 krykkjepar.
Vi fant etterhvert der vi skulle bo, nemlig i det gamle bedehuset som er nennsomt pusset opp. En gang for nesten 100 år siden talte svovelpredikanten Ole Hallesby i dette huset. Siden 1911 har Ekkerøy-væringene gått i flokk og følge til sitt eneste gudshus i en tøff østavindskuling – alt for å høre Guds ord og treffe kjentfolk. Her inne fikk de en kjærkommen pause fra et strevsomt liv. Det er Ingjerd Tjelle som driver Ekkerøy feriehus sammen med sin mann, men det er forfatter hun er! (Trykk på lenken og les sommerintervjuet med henne – “Ingjerd med de sterke historiene”) Forfatter, journalist, guide og gjennom flere tiår formidler av sterke historier knyttet til Finnmark. Dette gjenspeiles i mangfoldet av informasjon som du finner i huset.
Ny dag – 12.6.23 Vi starter fra Ekkerøy, kjører mot Vardø men tar av til Hamningberg i krysset før tunnelen til Vardø. Skiltet viser 39 km.
Jeg leter vanligvis ikke etter ordene, men her er det vanskelig å formidle hva jeg ser. Jeg prøver meg med: Gleden er underveis, ikke ved veiens slutt. Vi kan jo si som Robert Louis Stevenson: “I travel not to go anywhere, but to go. I travel for travel’s sake.”
Hamningbergveien er en smal vei med mange muligheter for møteplasser. Vi holder maks. 60 km. og sniker oss fram i et trolsk landskap med asurblått Barentshav noen meter på styrbord side. I området er tydelig lagdelte sedimentære bergarter, og havets erosjon, som er meget kraftig i disse områdene, har skapt pigger – rauker – av fjell. Det ser ut som en høyere skaperkraft har stødd dem over området i alt fra beksvart til rosa sjatteringer.
Veien er spektakulær. Det er som å kjøre gjennom en geologisk lærebok.Det ble trangt om plassen da 17 (!!!) bobiler måtte træ seg forbi en bil med motorstopp!
Vi ankommer Hamningberg som rundt 1900 var ett av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Nå er det lite eller ingen aktivitet. Vi går en tur, ser utover havet og tenker på dette stedet som tyskerne ikke brente som en av de svært få stedene i Finnmark, men freden ble ikke så lett. Les artikkelen “Hamningberg overlevde krigen og tapte freden” Veien tilbake gir oss samme fantastiske opplevelse.
Vardø virker å leve på minnene, mange av dem grusomme, og sakte synke ned i håpet om at turisme skal redde de fastboende.
Vi tar det mest dramatiske først: minnesmerket over trolldomsprosessene siste del av 1500 tallet og gjennom 1600 tallet. Finnmark ble hardt rammet og 91 personer, 77 kvinner og 14 menn, ble dømt til døden og brent levende på bålet.
Minnesmerket er helt unikt med en lysende passasje hvor alle 91 er referert med navn, heksegjerninger, og domfellelse. En evig ild brenner i en installasjon i Flammehuset. Et kunstverk av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois.
De stakkars 91 menneskene som ble brent på bål er hedret i dette originale byggetInne er denne passasjen ble et lys for dømte.
Vardøhus Festning har en lang historie som blir godt presentert i de gamle kaserner. Norges østligste og verdens nordligste festning. Den ble beordret bygget av kong Håkon Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.
Drakkar Leviathan skulptur er en historie om havet, om folkevandring, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, naturen og menneskene som du finner på Skagen på Vardøya i arktisk klimasone.
Drakkar installasjonen ble bygget sommeren i 2016 av Taibola Assemble-teamet fra Arkhangelsk / Severodvinsk på bergknausen mot Skagodden i Vardø.
Kunstnerne sier selv dette om prosjektet: “I fjor sommer var vi i landet med midnattssol der vi bygde en enorm treskulptur som kalles “Drakkar / Leviathan”. Kjempen vår holder vakt over sundet som heter “Bussesundet” mellom Vardø og fastlandet. For øvrig betyr navnet Bussesundet “stort vikingskip”. Dette stedet er knyttet til mange sagn så vel som i første skriftlige varsel om Kingdom of Norway i britiske kanaler. “Drakkar / Leviathan” – er en historie om sjø, folkevandringer, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, menneske og natur”.
NORPOL KRO! Bygget i 1864 av tømmer fra Arkangelsk, forteller Anneli som serverer oss. Tro meg! Jeg har vært i et par Pub’s! Dra aldri til Vardø uten å besøke denne. Et interiør, uten juggel, men med en utrolig mengde fjern- og lokalhistoriske perler. Anneli forteller, tapper øl og serverer.
Svinger innom Partisanmuséet i Kiberg på turen tilbake. Partisanenes innsats under krigen ble omsider anerkjent. Kong Olav har lagt ned krans ved minnebautaen. Stort hus, ingen menneske, presentasjon på repeat så det runger i tomme saler. Stusslige greier nå, men den gang tøffe karer og harde kamper.
Dagen avrundes på polet i Vadsø. Av natur og kultur bliver man tørstig!
God natt! I morra etablerer vi basecampen i Båtsfjord for resterende fangstdager.
Vi har sovet i gode senger på det hyggelige rommet i Hedvighuset. Pratet med en finsk turist som var lykkelig over at “alle” snakker finsk i Bugøynes, og en lærer fra den internasjonale skolen i Fredrikstad. Han var på tur med en tiendeklasse som skulle lære om Finnmark, kultur og levesett i denne delen av Norge. Frokost på kjøkkenet og kl. 10.30 ned til Bistroen og så på kaia. Der var det på med flytedrakt og redningsvest, ut i åpen båt med Trond og sønnen Tor Oscar. Maksvær, vindstyrke 4 og sol. Bærre ho Sissel og æ! Vi er også nå på rett plass til rett tid. I dorgefart ut til krabbeteinan får vi historien om dette stedet fra krigens dager og den dramatiske tyske kapitulasjon hvor Bugøynes var en av de få stedene som ikke ble brent. Les om “Bygda som ikke ble brent under krigen”
Vi lytter, vi lærer og blir tenksomme når vi funderer over hvordan folket i Finnmark har overlevd! Ikke bare 2. verdenskrig, men også alle utfordringer været, beliggenheten og storsamfunnet har budt dette standhaftige folket på.
Så er vi tilbake i nåtid, drar vi teina, henter ut hver vår kongekrabbe med grep om to av dyrets mange ben, og lærer å skjære krabbe. Så fôrer vi steinkobber med krabbehuset, og går til kai.
Tor Oscar, Ernst og Trond – og en kongekrabbeErnst, du må skjære så vi får med skulderen!
Vi får av oss flytedressene og en halvtime senere serveres kongekrabbebeina våre steamet i Bistroen. Største forretten vi har spist, så vi går nok for noe enkelt på menyen til kveldens middag!
Stort måltid! Tilbehør aioli, mangosalsa og godt, hjembakt brød. Vi gjorde en heltemodig innsats for å spise opp alt. Klarte det bare nesten……
Imorgen drar vi fra dette fantastiske stedet og til Ekkerøy, et sted som ligger strategisk til for oss mellom Vardø og Vadsø.
Lille FinlandTrivelig soverom i HedvighusetPerfekt stekt hvalbiff!
Visit Bugøynes drives av Trond Høiberget og hans familie. Gårsdagens måltid på Bistroen ble noe helt spesielt. FOLKA! Vi føler faktisk vi allerede kjenner dem; servitørene og familien som driver stedet. De er alle så «rett på», har tid til oss, har tid til å svare på alt og å snakke om helt personlige ting. Trond er sjefen, superkokk, tryller fram egne surdeigsbrød og andre bakervarer, spiller piano mellom kundemottak og tusen gjøremål … hva er det han ikke behersker? Kan vi matche hans kokkekunst?
Vi bestiller stekt hvalbiff som kommer med potetterrin, soppstuing, krydret løk og tyttebærkrem. Hvalbiff bestiller du ikke rå, medium eller well done….den kan bare stekes på én måte. Vi har laget mang en hvalbiff, men …Halleluja…denne topper. Jeg må i all beskjedenhet si jeg lager bra crème brûlée, så her kan jeg ta’n. Men akk: den ser litt trist ut uten friske bær på toppen, men kokken Trond hadde lurt et lag multer i bunnen som fikk fram en nydelig syrlig smak. Sissel spiste sjokoladefondant. Den skal være sprø med varm flytende sjokolade inni. Dette er litt trikcky å få til, men her var det selvsagt perfekt!
Før avreise fra Karasjok idag besøkte vi Sametinget (Sámediggi). Et helt fantastisk bygg som i seg selv presenterer samisk kultur, konstruert med trepanel og bundet sammen med gigantiske limtreprofiler. Interiør med bl.a. Masi kvartsitt, et imponerende steinprodukt. Vi fikk tilgang til plenumssalen og hørte på engasjert samisk ungdom ( norsk språklige) debattere.
Mye symbolikk i utformingen av bygget
Biblioteket i SametingetFondveggen i plenumsalen
Sápmi Park nær hotell Scandic viste en rekke originale jordgammer, og en gigant jord- og torvgamme som fungerte som partytelt.
Vi får en melding og et tips mens vi er i Karasjok: Engholm Husky for overnatting og godt matstell ble anbefalt av en av våre tipsere som har overnattet der. Sjekk ut lenken om du er interessert.
Levajok Fjellstue
Vi kjører bare 250 km i dag, tar E6 langs grenseelva Tana med Finland på høyre bredd i strålende sol. Det ble en god opplevelse. Et kaffe- og vaffelstopp på Levajok Fjellstue ble ekstra hyggelig da vi kom i prat med både utenlandske og norske folk underveis. Vi kjenner jo stedet som sjekkpunkt under Finnmarksløpet som vi hvert år følger på TV.
Ved Tana bru tar vi E6 mot Varangerbotn. Videre derfra på sørsiden av Varangerfjorden mot Kirkenes, men vi har ikke tenkt oss helt dit, men til Bugøynes. Etter ca 4 mil tar vi av på Fv355 og kjører til Pikku-Suomi ( lille Finland) som Bugøynes kalles.
Bugøynes strandFlott usyn over Varangerfjorden mot Vadsø
Bistroen – der alt skjer…..Hedvigs Hus
Sjekker inn i Bistroen, får topp koselig rom i Hedvighuset, merker meg i farten at stedet også har PUB!! Reserverer bord til i kveld i Bistroen og sjekker meny med Kongekrabbe ( ikke aktuelt for oss da vi skal på havet for å høste slike i morgen), reinsdyr, hval og andre lokale delikatesser!
Noen iskalde Aass Ankerpils på rommet, en liten en på øret, og vi er krystallklare for hva stedet har å by på !
Start fra Luleå kl. 07.00 og rett ut på E4 med Karasjok som dagens mål.
Vi liker å kjøre bil, men på disse veiene er det ingen spenning i hva som skjuler seg bak neste sving. For bak neste sving er det en ny snorrett strekning hvor evt spenning ligger i om den er på én km eller flerfoldige km… Neida, vi klager ikke! Vi har jo valgt denne ruta fordi det er den beste transportetappe til området rundt Varangerhalvøya som vi skal utforske nærmere.
HEISANN! Der er vi i Pajala på svenskesida, og plutselig i Finland gitt!
Vi må fôres alle tre og stopper på et lite sted som heter noe. Fyller diesel og spør en finne, på engelsk må vite, hvordan betaling kan foretas. Med ansikt som hopperen Janne Ahonen svarer han: Aurååå!
En nærliggende Diner besøkes, mat bestilles og betales med Aurååå.
Jeg kan to ord på finsk og prøver å sjarmere kassadamen med: hyvää joalua! Hun forblir uttrykksløs, men gir meg kassalappen. Litt for tidlig å ønske finnene God Jul?
Inn i Norge og på Finnmarksvidda som strekker seg, relativt goldt på denne årstid, mot det uendelige.
Vi passerer Kautokeino ganske raskt. Men vi får en masse tips fra dere underveis, noen etter at vi har passert stedet. Det gjør ikke noe, bare tips! Vi vurderer det vi får inn, og passer det i Reiseplanleggeren legger vi det inn etterhvert.
I Kautokeino anbefaler vi derfor Arctic Motell for fin overnatting og god mat, samt Juhls Sølvsmie – viden kjent og som siden 1959 har holdt til i Kautokeino på Finnmarksvidda og var det første verkstedet for sølvsmykker i Finnmark.
Mens vi kjører kommer naturen kastet på oss med elva Kárásjohka på høyre side og en morsom veitrasé som svinger seg parallellt med elva.
Vi er på tur og tar veien langs Jæren fra Stavanger. Et fantastisk landskap med et stormpisket hav og glattskurte bergnabber. Vi tok E39 ut av Stavanger, fulgte Rv444 og deretter Fv44 til Hauge i Dalane. Ca 2,5 mil sør for Egersund ser vi et skilt til Sogndalstrand Kulturhotell og nysgjerrige som vi er svinger vi nedom og finner nok en perle til Underveis i Norge.
Sogndalstrand er et gammelt ladested fra seilskutetiden med en lang historie. Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste handelsstedene i landet.
Stedet er nå fredet av riksantikvaren.
Havet ruller inn mot JærenLitt grå dag i SogndalsstrandPrivat utlånsbibliotekTrivelig restaurant/kafé i Kulturhotellet. Nydelig fiskesuppe!
Det startet med fire rom i det gamle ”Skredderhuset” (fra 1831), og i dag består Sogndalstrand Kulturhotell av 10 forskjellige bygninger, som rommer overnattingsrom, konferanserom med utsikt rett i lakseelva Sokna, restaurant med fokus på kortreist og hjemmelaget, samt pub i det gamle fengselet. Det eldste huset er fra 1831 og alle rom er forskjellige.
Hovedgata i sommer&solSlik det engang var…..
Her kan du gå gatelangs og oppleve et unikt, rustikt og sjarmerende kystmiljø fra seilskutetida. Dette kan vi trygt anbefale!
Da vi hørte om The Bolder ved Lysefjorden, designet av arkitektstudioet Snøhetta, og beskrevet av Forbes Magazine som «Et av 25 overraskende steder å sove rundt om i verden», heiv vi oss rundt og booket en av hyttene.
Vi bodde i en SkyLodge, én av to som er på 22 m2 og inneholder to doble soverom, designerkjøkken fra Vipp, fullt utstyrt bad og spisestue med en fantastisk fjordutsikt.
Fra beskrivelser vi kunne lese vet vi: “De to-etasjes kubene er bygget av kanadisk sedertre. For å minimere fotavtrykket i landskapet, står den på en enkel søyle og ruver over Lysefjorden. Det er nesten som å sove i skyene. Det unike design gjør at hyttene vil svaie forsiktig på vindfulle dager. SkyLodge vant prisen for “Årets beste hytteprosjekt 2020″. Arkitekten er John Birger Grytdal”
Det var nok ikke det beste været vi ankom i en tåkete og våt februardag, men for en opplevelse det ble!
Dette ser du når du kommer vandrende fra parkeringen.SkyLodge 1 – Stue med kjøkkenSkyLodge1 står på en påle godt boltet fast!
Konseptet er at du bringer med din egen mat og drikke (skjønt en flaske god rødvin var satt fram til oss ved ankomst), men alle fasiliteter for selv å tilberede et måltid er til de grader tilstede i ultramoderne design og kvalitet. Hyttene er bygget for å minimere fotavtrykket i naturen, montert på én solid påle. Utsikten utover Lysefjorden og fjellheimen rundt er fantastisk. Sterk vind fikk hytta til å gynge svakt, tåka lettet og vi fikk den mye omtate fjordutsikten. Dette er noe vi virkelig anbefaler.
