Blodveimuseet på Saltdal Bygdetun

Ved skiltet Blodveimuseet, svingte vi av E6’n til Saltnes. Vi hadde sett fram til en fyldig dokumentasjon av den tragiske historien om de 463 arresterte jugoslaviske motstandsfok og senere sovjetiske krigsfanger. De slet og døde under arbeid for den tyske okkupasjonsmakten med veien mellom Langset og Rognan, senere kalt Blodveien.

Men vi kom litt for tidlig på dagen (åpnet kl 11.00) og fikk bare vandret rundt på Saltdal Bygdetun. Joda, vakkert nok i finværet, men vi følte oss litt snurt da bare en plakat informerte om grusomhetene som utspant seg her.


Øverst på tunet til Saltdal Bygdetun ligger Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangene, deres liv og arbeid, under tyskernes regime 1942-45. Titusener av østeuropeiske krigsfanger ble sent nordover for å bygge vei og jernbane og de slet under umenneskelige forhold. Mange vendte aldri tilbake. En annerledes rundtur i omgivelser hvor stillheten er til å føle på. Her blir ord fattige og inntrykkene mange.

En viktig reise gjennom en tid som aldri må glemmes.

Verdens triveligste rasteplass sier «VELKOMMEN!»

Rett før Storsteinnes tok vi av en vei som førte oss til Sagelvvatnet. På skattejakt for å finne trivelige rasteplasser må du ikke bare følge hovedveier, så vi vrengte impulsivt inn på Storbuktveien som går på østsiden av Sagelvvatnet.

På sørsiden av vannet, like ved Løvmo fant vi en rasteplass som tok kaka av alle våre tidligere rasteplasstopp med kaffe- og matpauser i det fri.

Ryddig, flott vedlikeholdt område. Søppelkasse! Vi brukte den ikke, men tok søpla med oss. HÅPER ALLE SOM BRUKER DENNE PLASSEN HOLDER DET RYDDIG OG PENT!

På en veldig unorsk måte ble vi ønsket velkommen med en hyggelig plakat (se bildet) friske blomster og et «prospektkort» av et landskap. Da var vi raskt ute med matkassa og Trangia-settet – men rasteplassen hadde et steinsatt ildsted. Det ble nok turens hyggeligste utelunsj. Vi ryddet pent etter oss og sender en vennlig tanke til folk som lager istand slikt!

Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)

Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.

Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.

Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.

DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.

Fjellkysten Gjestehus

Fjellkysten Gjestehus på Tennevoll i Lavangen ble en flott opplevelse. Bygget er spesielt… …arkitekten har hatt både vikingenes langhus og samenes tradisjon i tankene da han tegnet dette stedet. Huset er halvvegs nedgravd som en gamme og på taket er det torv.

Rommet vårt hadde storslagen utsikt og et lite kjøkken slik at man kan stelle seg selv. Nydelig frokost serveres i «Naustet» og vi fikk en lang, hyggelig prat med eier og driver Tor Lyngmo. Fjellkysten Gjestehus ligger ved en av «Innfjordene» (til Lavangen, Gratangen, Salangen) der innbyggerne betalte skatt bl.a. til Tore Hund på Bjarkøy, en av de viktigste høvdingene i Hålogaland.
Salangen er en gammel samisk bygd. Og dette var ikke samer som drev med reindrift, men kystsamer som drev med hav og fiske. Området har også røtter tilbake til vikingtiden, men den samiske historien går trolig lengre tilbake. «Det var kystsamene som bygde vikingenes skip» forklarer en forsker.
Bare å notere seg at her er det interessant historie å lære mer om, så det blir å ta frem «Snorres kongesagaer» og andre relevante kilder når vi en gang er hjemme i Oslo igjen.

Tor Lyngmo er opptatt av kulturen knyttet til området og naturligvis hva naturen har å tilby. Grotteturer og Arctic Kids er aktiviteter for hele familien!

Sjekk ut Arctic Kids: Arctic Kids er en litt annerledes festival der naturen gir de største forutsetningene og er rammen for hele festivalen. Den skal gi rom for læring, mestring og lek samtidig som arrangøren tilbyr råkule, ekte og spennende opplevelser.
Arctic Kids tilbyr en sommer versjon og en vinter versjon, Arctic Kids Sommer Festival og Arctic Kids Vinter Festival. Vinter festivalen arrangeres i forbindelse med skolens vinterferie og varer i 2-3 uker i februar/mars og sommer festivalen arrangeres i hovedsak i jule måned.

Fjellkysten Gjestehus, Tor Lyngmo. Adresse: Soløyveien 190, 9357 TENNEVOLL
post@fjellkysten.no – Mobil: +47 479 24 792


Jan Baalsruds «Hotell Savoy»

Ca 9 km nord for Skibotn Hotel stoppet vi ved «Hotell Savoy» , kallenavnet på sjøbua der Jan Baalsrud lå i skjul i 12 dager under den dramatiske flukten fra okkupasjonsmakten i 1943.

Polar Park – verdens nordligste dyrepark

Polar Park er hjem til Nordens store rovdyr som bjørn, jerv, ulv og gaupe i tillegg til Nordens hjortedyr som hjort, elg, reinsdyr og moskus.

Polar Park er en opplevelses -og dyrepark i Bardu kommune i indre Troms. Den åpnet 18. juni 1994, og baserer seg på å vise fram dyr i sine naturlige omgivelser. Dette innebærer at hver art får mye plass å boltre seg på; med 1100 mål fordelt på bare 12 innhegninger har parken verdens største areal per dyr.

Vi anbefaler å sjekke tider dyrene fôres, da de ellers er vanskelige å få sett.

Árran Lulesamisk Senter

På Drag, like ved fergeleiet ligger Árran Lulesamisk Senter som gir et fantastisk bra bilde av en spennende kultur.

Hjemmeside https://arran.no

Árran Julevsáme guovdásj/ lulesamisk senter er en stiftelse hjemmehørende på Drag i Tysfjord kommune, hvor Sametinget, Nordland fylkeskommune, Tysfjord kommune, lokale samiske foreninger og de ansatte velger styret hvert fjerde år.

Stiftelsens formål er «å eie og drive Árran som en nasjonal samisk institusjon for derigjennom å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. I sin virksomhet skal institusjonen stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv.» (jf. § 3 i Árrans vedtekter.) Les mer her om de vil vite mer om denne kulturbærende institusjonen.

Husmannsplassen Kjelvik i Nordland

I slutten av juli kjørte vi nordover fra Herøy på jakt etter nye steder til Underveis i Norge. Omtrent 4 km sør for Kobbelv Vertshus stoppet vi på en raste- og parkeringsplass. Slik fant vi Kjelvik husmannsplass som ble ryddet på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandret mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som ville bli bofaste. Kjelvik er bevart som museum og samisk kulturminne, og står innredt slik det ble forlatt i 1967 av de fire ugifte søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna, som bodde her og drev gården sammen. Gården hadde fire kuer, noen sauer, et par geiter og en hest. De var alle dyktige håndverkere, og inne i husene kan du se redskaper, klær, møbler, kunstferdige billedrammer og annet inventar som folkene her har lagd.

Fra parkeringen er det fint tilrettelagt, smal grusvei til plassen. Om du vil gå mer tur kan du ta turen ned til Kjelvikbukta:

Norlandsmuseet skriver: «Rett ved den travle E6 i Sørfold kommune, kan du stige inn i fortiden. Når du kjører av på rasteplassen, vil en liten sti føre deg til Husmannsplassen Kjelvik, et lite gårdsbruk med røtter helt tilbake til 1700-tallet. Plassen ligger skjermet til, og bare et sus fra E6 minner deg på hvilket århundre du lever i. Den lille husmannsplassen består av flere små hus. Fjellene og den fantastiske utsikten til Leirfjorden er de eneste kulisser.»

Klikk på lenken og les mer.

Dovrehallen er endelig åpen etter koronastengning!

En «brun» kulturperle.

Bygninger der Dovrehallen holder hus, ble oppført som forretningsbygg av Christiania Bryggeri i 1898, og står på byantikvarens gule liste. En kuriositet er at arkitektfirmaet Snøhetta i starten hadde kontor i bygget, i etasjen over Dovrehallen. Derav navnet Snøhetta, høyeste topp på Dovrefjell.

Dovrestua, en litt mindre restaurant, ligger på gateplan og Restaurant Dovrehallen i 2. etasje. Dovrehallen kabaretteater lå i underetasjen med inngang fra gårdsrommet. Dette var et folkelig skjenkested fra 1900 til 1950 med revyer og artistprogrammer. Fra 1951 til 1971 var det tilholdssted for Det norske Studentersamfund.

Dette kan du lese mer om i dette vedlegget – «Om Dovrehallen»

Sjøormen har fått plass på rasteplassen

En kjempestor sjøormskulptur er en attraksjon for store og små på den nye rasteplassen på Rv36 mellom Seljord og Bø.

Det er ingen helt vanlig rasteplass. Her finner du en helt ny Seljordattraksjon – en enorm sjøormskulptur. Sjøormen er bygget i betong og er en del av rasteplassen der barn kan boltre seg – og gjerne voksen med. Det er satt opp bord og stoler i stein mellom de ulike kroppsdelene til sjøormen. På området er det et fint toalettanlegg og parkeringsplasser.

Her kan dere lese mer om Sjøormen i Seljordsvatnet – Telemarkhistorier.