Vauldalen Fjellhotell må oppleves!

Et litt beskjedent ytre rommer et utrolig flott opplevelsessted!

Vauldalen Fjellhotell, Mellomriksveien 912
7370 Vauldalen

Kanskje har du kjørt fra Røros til Sverige og kjørt forbi Vauldalen Fjellhotell og ikke vært klar over hva du har gått glipp av.

For det du møter når du kommer inn i resepsjonen er et blidt, entusiastisk og profesjonelt vertskap som byr på seg selv og strekker seg litt ekstra for at du skal trives.

Vauldalenfolket har en klar filosofi der stedets historie og tradisjon er med i planlegging av måltidene. Nydelig tradisjonskost og smakfulle retter profesjonelt dandert på tallerken og fat, selv når du får det servert i Volldalskoja. Råvarene er kortreist og fra lokale produsenter enten det er elg, rein, og annet kjøtt. Og fisken er gjerne selvfisket fjellfisk (ørret og røye) og brødet er hjembakt.

Volldalskoja er en kjempetrivelig «lavvo» i tømmer hentet fra de indre skogene i Femunden og brokar fra den gamle riksgrensebrua. Inne er det levende lys, fyr på grua, og velsmakende mat . Her står tida stille for: «Det beste med den fine stenklokka som henger på veggen, er at den ikke går.…, for her står tida i ro», sier vertsfolket.

Vårt reisefølge spiste lunsj på Skottgården som er en gammel ferdasgård fra 1600-tallet. Eldre enn de eldste gruvene på Røros, og fra gammelt av bygdesentrum; Skottgården består av åtte bygninger på et vakkert og lunt tun. Den flere hundre år gamle gården har tradisjon på å ta imot ferdasfolk og var dokumentert gjestgiveri fra 1850. Her har det opp gjennom tidene vært losjert gjester av alle slag. Den drives idag av samme familie som driver i Vauldalen.

På Vauldalen brenner de virkelig for å gi hver gjest en unik opplevelse, uansett hva de foretar seg her oppe. Det de synes er spesielt hyggelig og moro, er å stelle i stand selskap av alle slag. De sier selv at de er så heldige at de kan skreddersy mange ulike opplevelser her på er på fjellet. Flere fine steder kan tas i bruk til å feire det du ønsker: Volldalskoja og Skottgården opplevde vi da vi var der. Og ikke å forglemme den nydelige maten og oppdekningen i spisesalen i hotellet.

Området byr på andre attraksjoner som vårt reisefølge fikk oppleve, bl.a. de flotte omgivelsene, en gammel nedlagt butikk som står som da eieren låste døren for siste gang i 1967 og ikke minst fikk vi kaffe og servering i Sammarstuggu på Kalsa Gårdsbakeri.

Kalsa Gård på Brynhildsvollen ligger på nordsiden av Aursunden. Du kan lese mer om den 450 år gamle historien om Brynhild som slo seg til her.

Grønolen Fjellgard – som å komme heim ..

Tipserene våre sier:
Nydelig beliggenhet helt for seg selv, knappe 5 minutter fra Beitostølen sentrum. Leiligheten hadde alt vi trengte, med både TV og internett, i tillegg til en liten balkong med fantastisk utsikt. Og når pelskledde venner er velkomne så er det jo midt i blinken! Vi fikk dessverre ikke ikke testet ut noen av måltidene, men de har et godt rykte på seg. Anbefales!

Grønolen ligger nydelig i terrenget. Navnet Grønolen kommer fra det gammelnorske «grænnholl», som betyr den grønne (grankledte) haugen, kollen.

Historien kort fortalt av vertskapet:

Det finnes skrevne kilder om Grønolen fra 1612, men fra 1784 har vår familie holdt til her. Det var Knut Knutsen Tørstad fra Høre som ved et makebytte tok over gården og hans etterkommere har vært her siden. Som sedvane har vært, tok han navnet etter gården.

I 1890 ble gården delt mellom to brødre, og for å få mest mulig lik jord og lik grunn, ble den oppdelt med en bit her og en bit der. Sikkert greit nok med to godt forlikte og enige brødre, men kanskje ikke fullt så enkelt ettersom generasjonene går. Resultatet ble i alle fall slik at naboens hus og fjøs ble liggende mellom vårt hus og fjøs – og for sikkerhets skyld lå også vårt hus på naboens grunn. Dette var bakgrunnen for at våre foreldre, Borghild og Øystein, valgte å bygge nytt våningshus på «den riktige» siden, da de skulle ta over gården. (Det gamle tømmerhuset ble gitt bort til Øystre Slidre Bygdetun ved Heggenes, hvor det står i dag.) Det nye huset ble bygget så stort at man kunne leie ut åtte rom i påsken, som et tilskudd til den relativt skrinne avkastning som en fjellgård kunne gi.
Les mer her: Vår historie – Grønolen Fjellgard

Angvik Gamle Handelssted – en bortgjemt perle på Nordmøre

Vår tipser sier: «Angvik, en bortgjemt perle: Som hotell har det høy standard, et fantastisk kjøkken og ikke minst et personal og vertskap som vet hva de skal gjøre for gjestene sine. Her er stille og rolig; et sted hvor du senker skuldrene. Mange muligheter til aktiviteter og utflukter i nærområdet. Et av de beste stedene vi har bodd på.»

Hotellet sier om seg selv:

Angvik Gamle Handelssted ligger nydelig til


Arven som lever

Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, lokal mat og fint porselen. Angvik Gamle Handelssted er en liten perle ved Tingvollfjorden på Nordmøre med sine 37 rom. Hotellet byr på en perfekt balanse mellom eksklusivitet og en uformell hjemmekoselig atmosfære.

Angvik Gamle Handelssted har røtter tilbake til 1500-tallet, da hollandske seilskuter ankret opp i bukta for å kjøpe tømmer.


Handelsstedet ble drevet av John og Gurianna Angvik. Paret fikk 14 barn, hvor 12 av disse startet egne bedrifter med utgangspunkt i bygda. En unik familiesaga startet, og femte generasjon er fortsatt engasjert i driften.

I dag fremstår hotellet fullt restaurert, med et eget særpreg omgitt av vakker natur. 37 rom, hyggelige stuer, peisild, utsøkt mat av lokale råvarer og et hjelpsomt personale står klar for å ønske deg velkommen.


Hotellet har også et eget museum hvor du kan få et innblikk i Angvik-familiens historie.

Angvik Gamle Handelssted.

Galleri Tore Børn Skjølsvik

Høsten 2010 åpnet «Galleri Tore Bjørn Skjølsvik» på Kultursenteret i Angvik Gamle Handelssted og her kan du se mer en 75 verk av Tore Bjørn Skjølsvik. Han har også et eget galleri i Oslo: «TBS Gallery – Tore Bjørn Skjølsvik»


I et tømmerhus fra 1700-tallet opplever du et av Norges flotteste spa.
Hotellets anerkjente kjøkken henter sine råvarer fra fjord, fjell, skog og åker i nærområdet, som tilberedes til en smaksrik og spennende femretters meny, som serveres i Bøkkerstua.

Sandtorgholmen hotell – med røtter tilbake til 1400-tallet

Sandtorgholmen Hotell ligger idyllisk plassert på en halvøy som stikker ut i Tjeldsundet – sundet som skiller Hinnøya fra fastlandet. Hotellet, som er bygget opp rundt gamle Sandtorg Handelssted, ligger ca 3 mil sør for Harstad, og ca tre mil fra Harstad/Narvik Lufthavn Evenes, like ved E10 mot Lofoten.

Vår tipser om dette stedet sier:
Sandtorgholmen hotell er i dag et trivelig overnattingssted og restaurant. Stedet har røtter helt tilbake til 1400-tallet, og var i lang tid det største handelsstedet nord for Trondheim.

Hotellet er et utrolig sjarmerende med en entusiastisk innehaver som raust deler av sin kunnskap om historie og natur. Prøv å få rom i hovedhusets andre etasje. Da får du stor plass, fantastisk innredning og storslått utsikt.

Ved besøk ved sesongoppstart i 2022, var det kanskje litt igjen å hente på å ha helt toppkarakter på maten, men de var klart på vei i riktig retning, med stor vilje til å forfine dette. Det var absolutt godkjent – mulig vi hadde urimelig skyhøye forventninger…
Sjarm, gjestfrihet og omgivelser er helt i toppskiktet.

Du kan lese mer her: Sandtorgholmen

Husfrua Gårdshotell har et dedikert og sjarmerende vertskap med mange ideer og sans for det kortreiste.

Husfrua Gårdshotell, Sakshaugvegen 44, Inderøy, Trøndelag

Ved minnesmerket til Aasmund Olavsson Vinje på Inderøya ligger Husfrua og troner høyt oppi åsen over Sakshaug gamle kirke.

Husfrua Gårdshotell drives nå av søstrene Cathrine Larsen (adjunkt) og Camilla Larsen (sykepleier) etter at de satset og forlot sine opprinnelige yrker. Interesse for mat og kultur, stor sans for hva Inderøya har å by på, samt gleden over å være i vertskapsrollen gjorde at de tok steget over til å drive Husfrua Gårdshotell sammen med eierne Lise og Per Magnus.

Matfilosofi
Husfrua serverer mat basert på lokale råvarer og gamle tradisjoner. Men Camilla og Cathrine har en matfilosofi som gjør at de ønsker å bruke så mye som mulig av produktene Inderøya har å by på som ost fra Gangstad gårdsysteri, Inderøy Gårdsbryggeri, Inderøy Brenneri på Berg gård, Inderøy Kaffebrenneri med Einun Skorem (3 ganger verdensmester i kokekaffe) og mye annet. I tillegg eksperimenterer de med smaker og lager spennende tilbehør med tilsetning av urter, bær, akevitt osv.

Sommeråpen kafé.
Dette er nytt av året 2022 og her kan du få kaffe, kaker og enkle lunsjretter. Kafeén er åpen tirsdag, onsdag, torsdag og lørdag, 12.00-15.00.

Overnatting
Du kan overnatte enten i historiske omgivelser i trønderlånas 2. etasje, eller i moderne «gårdshus»/hytter på tunet. Til sammen har Husfrua ni soverom med totalt 20 sengeplasser.

Husfrua har sin egen Vinje-trøffel født av husfruesøstrene etter mye prøvesmaking og inspirasjon fra mer langreiste konfekter. De kom frem til en kortreist versjon av trøffelen. Den har Inderøy-honning, fløte fra Åsvang og sommerakevitt fra Berg gård, i tillegg til mørk sjokolade og til slutt rullet i kakao. Denne fødselen måtte jo krones med dåp av «barnet».

Hvilken tilknytning har Vinje til Husfrua og Inderøya? Les om det her: «Her ser eg fagre Fjord og Bygdir»  – Aasmund Olavsson Vinje.

Les mer på www.husfrua.no

Væktarstua Hotell – med veihistorie og Kon-Tiki-tilknytning

Væktarstua Hotell

Historien

I 1929 bygde Martine Lyng Unsgård og ektemannen Alfred Væktarstua Turiststasjon.

Hotellet er ­oppkalt etter Væktarhaugen som ligger like øst for Væktarstua.

Martine var en klok, forutseende, kreativ og nøysom kvinne, sterk, arbeidsom og rakrygget. På den tiden Martine bygde var Stugudal en avsides­liggende fjellgrend med noen få gårder, karrige kår og nød, værhardt og uten veiforbindelse. men hun ville ha turister på besøk. Det var mest aktuelt i påska, om sommeren og ­under høstjakta. ­Alfred hentet ­turistene om vinteren med hest og slede over ­fjellet fra Ålen. Martine ville var klok og forutseenede og ville ha vei. Alfred var en av de første som skaffet seg ­privat bil da det kom veiforbindelse til Stugudal i 1932, fikk bevilgning for å kjøre turister og andre reisende fra ­Trondheim til Stugudal, og kunne også hente sine gjester derfra om sommeren. Da Selburuta i 1935 fikk godsbiler i rute hit, ble alt så mye lettere.

Thor Heyerdahl – Kon-Tiki og Væktarstua

Thor Heyerdahl ferierte på Væktarstua i unge år og grunnen til at han valgte Stugudalen, var at han var fetter til Martine. I Stugudalen fant han roen, gikk mye i fjellet og fikk inspirasjon til sine ekspedisjoner som han etter hvert skulle legge ut på.

På Kon-Tiki-utstillingen kan du blant annet se skrivemaskina Thor Heyerdahl brukte da han skrev om ekspedisjonen. Foto: Erik Waatland / NRK

Ikke mange vet at han i 1938 skrev sin første bok Fathuiva på Væktarstua hotellet.

I 1948 kom han på nytt igjen og skrev da det meste av boka Kon-Tiki om handler om balsa-flåteekspedisjonen på Stillehavet i 1947. Slik er Thor Heyerdahl blitt en viktig del av historien om Væktarstua Hotell der det nå er en permanent Kon-Tiki utstilling rett ved resepsjonen, og utsillingen er i samarbeid med Kon-Tiki museet.

NRK hadde et program i 2012 – 65 år etter Kon-Tiki ekspedisjonen, her kan du lese mer.

Les mer om Væktarstua og historien her.
Og om du vil vite mer historie om Tydal og Stugudal kan du lese her – utdrag av Tydal bygdebok.

Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)

Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.

Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.

Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.

DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.

Jan Baalsruds «Hotell Savoy»

Ca 9 km nord for Skibotn Hotel stoppet vi ved «Hotell Savoy» , kallenavnet på sjøbua der Jan Baalsrud lå i skjul i 12 dager under den dramatiske flukten fra okkupasjonsmakten i 1943.

Skibotn Hotel og Opplevelsessenter – der samisk tradisjon holdes i hevd

Skibotn hotel AS Sarvvis.

Hotellet ligger nært både fjell og fjord, med panoramautsikt over Lyngenfjorden.

Hotellet har vært karantenehotell under koronapandemien, men nå åpnet som vanlig hotell. Familien Severinsen eier og driver hotellet som nå pusses opp rom for rom. Det vil få et samisk preg mht farger osv. Spisesal, bar og TV-stue er flotte med fine, komfortable møbler.
Spesielt interessant er det at familien ønsker å utvikle hotellet til et opplevelsessenter, tuftet på samiske tradisjoner, respekten for og stoltheten over sitt samiske opphav.

Ett eksempel på dette var at datter Therese fremførte en gripende joik for oss, og viste oss ulike kofter familien har.
Middagsmenyen var allsidig med spesialrøkt laks, hvalkjøtt og reinsdyrkjøtt i «hovedrollene». Reinsdyrbiffen var utsøkt!
Dette er et hotell i utvikling som vi kommer til å følge.

Skibotn Hotel og Opplevelsessenter: Adresse Skibotsveien 421, 9143 Skibotn
Telefon: +47 777 15 600 Epost: post@skibotnhotel.no

Husmannsplassen Kjelvik i Nordland

I slutten av juli kjørte vi nordover fra Herøy på jakt etter nye steder til Underveis i Norge. Omtrent 4 km sør for Kobbelv Vertshus stoppet vi på en raste- og parkeringsplass. Slik fant vi Kjelvik husmannsplass som ble ryddet på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandret mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som ville bli bofaste. Kjelvik er bevart som museum og samisk kulturminne, og står innredt slik det ble forlatt i 1967 av de fire ugifte søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna, som bodde her og drev gården sammen. Gården hadde fire kuer, noen sauer, et par geiter og en hest. De var alle dyktige håndverkere, og inne i husene kan du se redskaper, klær, møbler, kunstferdige billedrammer og annet inventar som folkene her har lagd.

Fra parkeringen er det fint tilrettelagt, smal grusvei til plassen. Om du vil gå mer tur kan du ta turen ned til Kjelvikbukta:

Norlandsmuseet skriver: «Rett ved den travle E6 i Sørfold kommune, kan du stige inn i fortiden. Når du kjører av på rasteplassen, vil en liten sti føre deg til Husmannsplassen Kjelvik, et lite gårdsbruk med røtter helt tilbake til 1700-tallet. Plassen ligger skjermet til, og bare et sus fra E6 minner deg på hvilket århundre du lever i. Den lille husmannsplassen består av flere små hus. Fjellene og den fantastiske utsikten til Leirfjorden er de eneste kulisser.»

Klikk på lenken og les mer.