Væktarstua Hotell – med veihistorie og Kon-Tiki-tilknytning

Væktarstua Hotell

Historien

I 1929 bygde Martine Lyng Unsgård og ektemannen Alfred Væktarstua Turiststasjon.

Hotellet er ­oppkalt etter Væktarhaugen som ligger like øst for Væktarstua.

Martine var en klok, forutseende, kreativ og nøysom kvinne, sterk, arbeidsom og rakrygget. På den tiden Martine bygde var Stugudal en avsides­liggende fjellgrend med noen få gårder, karrige kår og nød, værhardt og uten veiforbindelse. men hun ville ha turister på besøk. Det var mest aktuelt i påska, om sommeren og ­under høstjakta. ­Alfred hentet ­turistene om vinteren med hest og slede over ­fjellet fra Ålen. Martine ville var klok og forutseenede og ville ha vei. Alfred var en av de første som skaffet seg ­privat bil da det kom veiforbindelse til Stugudal i 1932, fikk bevilgning for å kjøre turister og andre reisende fra ­Trondheim til Stugudal, og kunne også hente sine gjester derfra om sommeren. Da Selburuta i 1935 fikk godsbiler i rute hit, ble alt så mye lettere.

Thor Heyerdahl – Kon-Tiki og Væktarstua

Thor Heyerdahl ferierte på Væktarstua i unge år og grunnen til at han valgte Stugudalen, var at han var fetter til Martine. I Stugudalen fant han roen, gikk mye i fjellet og fikk inspirasjon til sine ekspedisjoner som han etter hvert skulle legge ut på.

På Kon-Tiki-utstillingen kan du blant annet se skrivemaskina Thor Heyerdahl brukte da han skrev om ekspedisjonen. Foto: Erik Waatland / NRK

Ikke mange vet at han i 1938 skrev sin første bok Fathuiva på Væktarstua hotellet.

I 1948 kom han på nytt igjen og skrev da det meste av boka Kon-Tiki om handler om balsa-flåteekspedisjonen på Stillehavet i 1947. Slik er Thor Heyerdahl blitt en viktig del av historien om Væktarstua Hotell der det nå er en permanent Kon-Tiki utstilling rett ved resepsjonen, og utsillingen er i samarbeid med Kon-Tiki museet.

NRK hadde et program i 2012 – 65 år etter Kon-Tiki ekspedisjonen, her kan du lese mer.

Les mer om Væktarstua og historien her.
Og om du vil vite mer historie om Tydal og Stugudal kan du lese her – utdrag av Tydal bygdebok.

Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)

Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.

Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.

Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.

DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.

Jan Baalsruds «Hotell Savoy»

Ca 9 km nord for Skibotn Hotel stoppet vi ved «Hotell Savoy» , kallenavnet på sjøbua der Jan Baalsrud lå i skjul i 12 dager under den dramatiske flukten fra okkupasjonsmakten i 1943.

Skibotn Hotel og Opplevelsessenter – der samisk tradisjon holdes i hevd

Skibotn hotel AS Sarvvis.

Hotellet ligger nært både fjell og fjord, med panoramautsikt over Lyngenfjorden.

Hotellet har vært karantenehotell under koronapandemien, men nå åpnet som vanlig hotell. Familien Severinsen eier og driver hotellet som nå pusses opp rom for rom. Det vil få et samisk preg mht farger osv. Spisesal, bar og TV-stue er flotte med fine, komfortable møbler.
Spesielt interessant er det at familien ønsker å utvikle hotellet til et opplevelsessenter, tuftet på samiske tradisjoner, respekten for og stoltheten over sitt samiske opphav.

Ett eksempel på dette var at datter Therese fremførte en gripende joik for oss, og viste oss ulike kofter familien har.
Middagsmenyen var allsidig med spesialrøkt laks, hvalkjøtt og reinsdyrkjøtt i «hovedrollene». Reinsdyrbiffen var utsøkt!
Dette er et hotell i utvikling som vi kommer til å følge.

Skibotn Hotel og Opplevelsessenter: Adresse Skibotsveien 421, 9143 Skibotn
Telefon: +47 777 15 600 Epost: post@skibotnhotel.no

Husmannsplassen Kjelvik i Nordland

I slutten av juli kjørte vi nordover fra Herøy på jakt etter nye steder til Underveis i Norge. Omtrent 4 km sør for Kobbelv Vertshus stoppet vi på en raste- og parkeringsplass. Slik fant vi Kjelvik husmannsplass som ble ryddet på 1700-tallet, i et område som lenge hadde vært brukt til reinbeite av lulesamer som vandret mellom Sverige og Norge. Husmannsfolket på plassen var etterkommere av reindriftssamer, som ville bli bofaste. Kjelvik er bevart som museum og samisk kulturminne, og står innredt slik det ble forlatt i 1967 av de fire ugifte søsknene Edvard, Karen, Hans og Anna, som bodde her og drev gården sammen. Gården hadde fire kuer, noen sauer, et par geiter og en hest. De var alle dyktige håndverkere, og inne i husene kan du se redskaper, klær, møbler, kunstferdige billedrammer og annet inventar som folkene her har lagd.

Fra parkeringen er det fint tilrettelagt, smal grusvei til plassen. Om du vil gå mer tur kan du ta turen ned til Kjelvikbukta:

Norlandsmuseet skriver: «Rett ved den travle E6 i Sørfold kommune, kan du stige inn i fortiden. Når du kjører av på rasteplassen, vil en liten sti føre deg til Husmannsplassen Kjelvik, et lite gårdsbruk med røtter helt tilbake til 1700-tallet. Plassen ligger skjermet til, og bare et sus fra E6 minner deg på hvilket århundre du lever i. Den lille husmannsplassen består av flere små hus. Fjellene og den fantastiske utsikten til Leirfjorden er de eneste kulisser.»

Klikk på lenken og les mer.