Vi hadde tenkt å avslutte skriveriene idag og takke for turen, men det må bli imorgen. Berlevåg tok tak i oss, ville ikke slippe, og takk for det.
Veien ut gjennom Kongsfjorddalen tok nesten pusten fra oss. I store svinger tok vi inn storhavet og naturen så voldsomt at vi måtte ta en bildestopp ved Kongsfjord landhandel. Stengt idag, men en perle av et sted. Kongsfjord Landhandel er tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
Vannskulpturen heter «Flytende stein» (laget av en kunstner fra Tyskland) og ble overrakt Kongsfjord i august 2006. En storslått gave fra Per Simble og en stor begivenhet for kommunen og ikke minst Kongsfjord.
I Berlevåg fant vi Havblikk Kafé og Pub, et hyggelig, lokalt samlingssted. Kaffe og eplekake med is gikk ned på høykant.
Deretter gikk vi ut på Svartoksmoloen, som det tok 90 år å bygge. Det var utallige tilbakeslag så ingeniørene i Havnevesenet måtte finne nye byggeteknikker for å finne en varig løsning. Valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d’Hydraulique i Grenoble i Frankrike.
I Berlevåg ble 11.000 tetrapoder, betongblokker med fire bein på 15 -25 tonn hver, løsningen for å stå han av ved Storhavet. Les mer om dem her.
Før vi forlot moloen beundret vi den flotte hyllesten til Kystens Kvinner: «De gullforgyldte hender» av keramiker Ingun Dahlin.
Slik var skulpturene da de var nye, men nå har vær og vind tæret på dem i drøye to år, og gullet er slitt vekk.
Deretter var vi på Havnemuseet hvor vi så en interessant og instruktiv film om slitet med å bygge moloen, og lokomotivet fra en egen jernbane som fraktet tetrapodene ut til moloen. Utstilingen viser også hvordan folk ble fraktet ut til Hurtigruten før den kunne gå til kai som nå, og minner fra Pomorhandelen.
På vei fra moloen og museet treffer vi maler og grafisk designer Bente Kystad Syr og mann, og som vanlig blir vi pratanes lenge og vel. De gir oss flere tips om hva vi bør se på, og Russehamna samt Store Molvik burde vi besøke. Riktignok 20 km på vei som ga Bart’s støtdempere voldsom massasje, men folkens, det var verd hvert bidige hump! Plutselig åpner landskapet seg, en enerom halvsirkelformet sandstrand, steile fjellvegger på sidene og i synsranden. Vi mister nesten pusten, og selv ordrike meg blir målløs.
Fiskesuppe og en kald pils i sola i Berlevåg
Tilbake på humpetitten vei og inn på Havblikk kafe og Pub igjen, nå til perfekt fiskesuppe kokt på kveite……
og Norge- Skottland på storskjerm.
Vi var også en liten ekpedisjon ut til Kjølnes fyr. Dette sier Store norske leksikon: Kjølnes fyr ble bygget for å få skipstrafikken til å holde klar av det utstikkende Nåleneset, som ligger en snau mil øst for Kjølnes. Samtidig lyste fyret vestover mot innseilingen til havna i Berlevåg. Det fikk et 20 meter høyt støpejernstårn.
På slutten av andre verdenskrig ble dette og resten av fyrstasjonen ødelagt av tyske styrker på tilbaketog. I 1947 ble det satt opp et nytt bifyr, men først i 1949 var hele fyrstasjonen bygget opp igjen, da med et betongtårn. Det kom vei forbi fyret i 1959, og i 1998 ble fyrstasjonen fredet.
Hovedfyr og bifyrHer har det vært boligdel
Etter serveringen på Havblikk som forrett ble det sein middag på restaurant Oliver. Her serveres lokale delikatesser så det holder
Og så……er det omborkjøring på Hurtigruta Polarlys kl. 22.35.
Lettskyet vær litt yr, litt sol, perfekt for fottur.
Vi tar en av de foreslåtte perleturene til Ytre Syltefjord. 34 km fra Båtsfjord til veis ende.
Svinger av i Syltefjordkrysset og inn i en utrolig vakker og spennende dal. Stupbratt i svinger mellom dype morener til den vider seg ut, fruktbar og grønn med lakseelva i glinsende svinger ut mot havet.
Parkerer der veien slutter og velger turstien mot Ytre Syltefjord. Lett i starten, mer krevende over store partier med rullestein. Erfaring fra fjellheimen sørpå er godt å ha, for stivalget blir viktig etterhvert. Når vi navigerer utenom rullesteinene går farten opp og sjansen for beinbrekkasje ned. Vi er heldigvis skodd for terrenget og kledd for å ta kulingkast med regn om det kommer. Flott landskap, utrolige fargenyanser i rullestein og bergvegger.
På vei fra ytre SyltefjordPå tur til ytre Syltefjord
Det er viktig å kaste et blikk bakover av og til, og da vi så en endring i været, returnerte vi til bilen. Men det ble en fin tur, og vi er takknemlige for at de gamle beina fremdeles bærer også i ulendt terreng, om enn ikke så langt som før.
På veien tilbake svinger vi innom Farmen-Syltefjord Camping. Farmen er en gammel låve, oppusset og renovert til kafé og lokale for fest og moro. Her treffer vi far og sønn Olsborg i full sving med snekring på nytt kjøkken og interiøret er stabla litt her og der for å gi armslag. Ja, her er det vel stengt? Å, nei da! Snekringa stoppes, kaffe kokes….og nystekte vaffelkaka med tilbehør kommer på bordet. Ja, vi har jo sluttet å undre oss over gjestfrihet for lengst. Lokalet, sjekk bildet, er et bruks-og museumslokale og vi får kyndig visning av raritetene. Lokalet er stort, tar 200 feststemte gjester når det arrangeres konsert og samlinger. Vi spør, de svarer, vi gumler vaffelkaka, takker for oss og returnerer til Basecamp.
Vi drar fra Bugøynes i strålende sol og blækk stille, fremdeles mette på kongekrabbe, men med umettelig iver etter nye skatter underveis.
Utrolig vakkert langs sydsiden av Varangerfjorden med kurs for Vadsø.
Det dukker opp et skilt: Sjøsamiske samlinger. Bart svinger ned mot havet og et tilsynelatende beskjedent hus like ved havkanten.
Her holder han Helmer Losoa pinlig museumsorden på en ustyrlig menge rariteter.
Vi ser, vi spør og han Helmer forteller. Ikke bare kan han alt om tingan i museet, han kan historiene! Helmer viser oss stolt skryteveggen. I Kulturminneåret 2009 var han æresgjest som kultur-ildsjel valgt ut fra Finnmark fylke.
Gamle båter – gamle tiderHelmer og skryteveggenErnst og Helmer finstuderer
Muséet er ikke stort og prangende og er typisk et sted du passerer om du tenker mere på fremdrift enn skatter langs ruta.
Vi stopper i Vadsø og har blinket ut Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Museet er pedagogisk og greit bygget opp, men har ikke så veldig mye å by på.
Vadsøya, derimot, var verd en rundtur og spesielt i dette knallværet. Her ligger mye lokalhistorie under torva og også et bunkersystem fra krigens dager.
Luftskipsmasta , 35 høy, bygget i Italia og satt opp i 1926 for luftskipet Norge. Dette skulle videre til Svalbard over Nordpolen med Roald Amundsen som ekspedisjonsleder.
Siste etappe til Ekkerøy feriehus (mer om det i neste brev) Utkjørt distanse idag 125 km. Vi storkoser oss!
I morgen blir det å sjekke flere tips på Varangerhalvøya med Ekkerøy som velvalgt utgangspunkt
Ekkerøy er et av de eldste fiskeværene i Finnmark. Mens det tidligere var en utpreget gammel samisk bosetting langs Varangerfjorden, var Ekkerøy blant de nye «norske» bygdene. Her drev man typisk kombinasjonsdrift med fiske og jordbruk. Fjorden var svært fiskerik og ble senere attraktiv for finsk bosetting, drevet fram av vanskelige tider i Finland. Du kan finne typisk finske eller kvenske bygder i nabobygdene til Ekkerøy. I dag er det ca. 40 bofaste innbyggere på Ekkerøy.
Som navnet sier var det opprinnelig en øy – men etter hvert kunne man på lavvann gå tørrskodd over til fastlandet. Naturen selv laget etter hvert en bred landtunge med fine sandstrender på hver side (Det kalles også en tombolo – se kart nedenfor). På Ekkerøy ligger det et ganske stort fuglefjell – Flåget – vendt mot sør og Varangerfjorden, med ca. 20.000 krykkjepar.
Vi fant etterhvert der vi skulle bo, nemlig i det gamle bedehuset som er nennsomt pusset opp. En gang for nesten 100 år siden talte svovelpredikanten Ole Hallesby i dette huset. Siden 1911 har Ekkerøy-væringene gått i flokk og følge til sitt eneste gudshus i en tøff østavindskuling – alt for å høre Guds ord og treffe kjentfolk. Her inne fikk de en kjærkommen pause fra et strevsomt liv. Det er Ingjerd Tjelle som driver Ekkerøy feriehus sammen med sin mann, men det er forfatter hun er! (Trykk på lenken og les sommerintervjuet med henne – «Ingjerd med de sterke historiene») Forfatter, journalist, guide og gjennom flere tiår formidler av sterke historier knyttet til Finnmark. Dette gjenspeiles i mangfoldet av informasjon som du finner i huset.
Ny dag – 12.6.23 Vi starter fra Ekkerøy, kjører mot Vardø men tar av til Hamningberg i krysset før tunnelen til Vardø. Skiltet viser 39 km.
Jeg leter vanligvis ikke etter ordene, men her er det vanskelig å formidle hva jeg ser. Jeg prøver meg med: Gleden er underveis, ikke ved veiens slutt. Vi kan jo si som Robert Louis Stevenson: «I travel not to go anywhere, but to go. I travel for travel’s sake.»
Hamningbergveien er en smal vei med mange muligheter for møteplasser. Vi holder maks. 60 km. og sniker oss fram i et trolsk landskap med asurblått Barentshav noen meter på styrbord side. I området er tydelig lagdelte sedimentære bergarter, og havets erosjon, som er meget kraftig i disse områdene, har skapt pigger – rauker – av fjell. Det ser ut som en høyere skaperkraft har stødd dem over området i alt fra beksvart til rosa sjatteringer.
Veien er spektakulær. Det er som å kjøre gjennom en geologisk lærebok.Det ble trangt om plassen da 17 (!!!) bobiler måtte træ seg forbi en bil med motorstopp!
Vi ankommer Hamningberg som rundt 1900 var ett av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Nå er det lite eller ingen aktivitet. Vi går en tur, ser utover havet og tenker på dette stedet som tyskerne ikke brente som en av de svært få stedene i Finnmark, men freden ble ikke så lett. Les artikkelen «Hamningberg overlevde krigen og tapte freden» Veien tilbake gir oss samme fantastiske opplevelse.
Vardø virker å leve på minnene, mange av dem grusomme, og sakte synke ned i håpet om at turisme skal redde de fastboende.
Vi tar det mest dramatiske først: minnesmerket over trolldomsprosessene siste del av 1500 tallet og gjennom 1600 tallet. Finnmark ble hardt rammet og 91 personer, 77 kvinner og 14 menn, ble dømt til døden og brent levende på bålet.
Minnesmerket er helt unikt med en lysende passasje hvor alle 91 er referert med navn, heksegjerninger, og domfellelse. En evig ild brenner i en installasjon i Flammehuset. Et kunstverk av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois.
De stakkars 91 menneskene som ble brent på bål er hedret i dette originale byggetInne er denne passasjen ble et lys for dømte.
Vardøhus Festning har en lang historie som blir godt presentert i de gamle kaserner. Norges østligste og verdens nordligste festning. Den ble beordret bygget av kong Håkon Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.
Drakkar Leviathan skulptur er en historie om havet, om folkevandring, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, naturen og menneskene som du finner på Skagen på Vardøya i arktisk klimasone.
Drakkar installasjonen ble bygget sommeren i 2016 av Taibola Assemble-teamet fra Arkhangelsk / Severodvinsk på bergknausen mot Skagodden i Vardø.
Kunstnerne sier selv dette om prosjektet: «I fjor sommer var vi i landet med midnattssol der vi bygde en enorm treskulptur som kalles “Drakkar / Leviathan”. Kjempen vår holder vakt over sundet som heter “Bussesundet” mellom Vardø og fastlandet. For øvrig betyr navnet Bussesundet “stort vikingskip”. Dette stedet er knyttet til mange sagn så vel som i første skriftlige varsel om Kingdom of Norway i britiske kanaler. “Drakkar / Leviathan” – er en historie om sjø, folkevandringer, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, menneske og natur».
NORPOL KRO! Bygget i 1864 av tømmer fra Arkangelsk, forteller Anneli som serverer oss. Tro meg! Jeg har vært i et par Pub’s! Dra aldri til Vardø uten å besøke denne. Et interiør, uten juggel, men med en utrolig mengde fjern- og lokalhistoriske perler. Anneli forteller, tapper øl og serverer.
Svinger innom Partisanmuséet i Kiberg på turen tilbake. Partisanenes innsats under krigen ble omsider anerkjent. Kong Olav har lagt ned krans ved minnebautaen. Stort hus, ingen menneske, presentasjon på repeat så det runger i tomme saler. Stusslige greier nå, men den gang tøffe karer og harde kamper.
Dagen avrundes på polet i Vadsø. Av natur og kultur bliver man tørstig!
God natt! I morra etablerer vi basecampen i Båtsfjord for resterende fangstdager.
Lille FinlandTrivelig soverom i HedvighusetPerfekt stekt hvalbiff!
Visit Bugøynes drives av Trond Høiberget og hans familie. Gårsdagens måltid på Bistroen ble noe helt spesielt. FOLKA! Vi føler faktisk vi allerede kjenner dem; servitørene og familien som driver stedet. De er alle så «rett på», har tid til oss, har tid til å svare på alt og å snakke om helt personlige ting. Trond er sjefen, superkokk, tryller fram egne surdeigsbrød og andre bakervarer, spiller piano mellom kundemottak og tusen gjøremål … hva er det han ikke behersker? Kan vi matche hans kokkekunst?
Vi bestiller stekt hvalbiff som kommer med potetterrin, soppstuing, krydret løk og tyttebærkrem. Hvalbiff bestiller du ikke rå, medium eller well done….den kan bare stekes på én måte. Vi har laget mang en hvalbiff, men …Halleluja…denne topper. Jeg må i all beskjedenhet si jeg lager bra crème brûlée, så her kan jeg ta’n. Men akk: den ser litt trist ut uten friske bær på toppen, men kokken Trond hadde lurt et lag multer i bunnen som fikk fram en nydelig syrlig smak. Sissel spiste sjokoladefondant. Den skal være sprø med varm flytende sjokolade inni. Dette er litt trikcky å få til, men her var det selvsagt perfekt!
Vi er på tur og tar veien langs Jæren fra Stavanger. Et fantastisk landskap med et stormpisket hav og glattskurte bergnabber. Vi tok E39 ut av Stavanger, fulgte Rv444 og deretter Fv44 til Hauge i Dalane. Ca 2,5 mil sør for Egersund ser vi et skilt til Sogndalstrand Kulturhotell og nysgjerrige som vi er svinger vi nedom og finner nok en perle til Underveis i Norge.
Sogndalstrand er et gammelt ladested fra seilskutetiden med en lang historie. Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste handelsstedene i landet.
Stedet er nå fredet av riksantikvaren.
Havet ruller inn mot JærenLitt grå dag i SogndalsstrandPrivat utlånsbibliotekTrivelig restaurant/kafé i Kulturhotellet. Nydelig fiskesuppe!
Det startet med fire rom i det gamle ”Skredderhuset” (fra 1831), og i dag består Sogndalstrand Kulturhotell av 10 forskjellige bygninger, som rommer overnattingsrom, konferanserom med utsikt rett i lakseelva Sokna, restaurant med fokus på kortreist og hjemmelaget, samt pub i det gamle fengselet. Det eldste huset er fra 1831 og alle rom er forskjellige.
Hovedgata i sommer&solSlik det engang var…..
Her kan du gå gatelangs og oppleve et unikt, rustikt og sjarmerende kystmiljø fra seilskutetida. Dette kan vi trygt anbefale!
Kanskje har du kjørt fra Røros til Sverige og kjørt forbi Vauldalen Fjellhotell og ikke vært klar over hva du har gått glipp av.
For det du møter når du kommer inn i resepsjonen er et blidt, entusiastisk og profesjonelt vertskap som byr på seg selv og strekker seg litt ekstra for at du skal trives.
Vauldalenfolket har en klar filosofi der stedets historie og tradisjon er med i planlegging av måltidene. Nydelig tradisjonskost og smakfulle retter profesjonelt dandert på tallerken og fat, selv når du får det servert iVolldalskoja. Råvarene er kortreist og fra lokale produsenter enten det er elg, rein, og annet kjøtt. Og fisken er gjerne selvfisket fjellfisk (ørret og røye) og brødet er hjembakt.
Volldalskoja er en kjempetrivelig «lavvo» i tømmer hentet fra de indre skogene i Femunden og brokar fra den gamle riksgrensebrua. Inne er det levende lys, fyr på grua, og velsmakende mat . Her står tida stille for: «Det beste med den fine stenklokka som henger på veggen, er at den ikke går.…, for her står tida i ro», sier vertsfolket.
Hest og vogn frakter gjestene til VolldalskojaBålet varmer godt fra gruaDet er plass til mange i VolldalskojaHer får du lekker mat!
Vårt reisefølge spiste lunsj på Skottgårdensom er en gammel ferdasgård fra 1600-tallet. Eldre enn de eldste gruvene på Røros, og fra gammelt av bygdesentrum; Skottgården består av åtte bygninger på et vakkert og lunt tun. Den flere hundre år gamle gården har tradisjon på å ta imot ferdasfolk og var dokumentert gjestgiveri fra 1850. Her har det opp gjennom tidene vært losjert gjester av alle slag. Den drives idag av samme familie som driver i Vauldalen.
På Vauldalen brenner de virkelig for å gi hver gjest en unik opplevelse, uansett hva de foretar seg her oppe. Det de synes er spesielt hyggelig og moro, er å stelle i stand selskap av alle slag. De sier selv at de er så heldige at de kan skreddersy mange ulike opplevelser her på er på fjellet. Flere fine steder kan tas i bruk til å feire det du ønsker: Volldalskoja og Skottgården opplevde vi da vi var der. Og ikke å forglemme den nydelige maten og oppdekningen i spisesalen i hotellet.
Området byr på andre attraksjoner som vårt reisefølge fikk oppleve, bl.a. de flotte omgivelsene, en gammel nedlagt butikk som står som da eieren låste døren for siste gang i 1967 og ikke minst fikk vi kaffe og servering i Sammarstuggu på Kalsa Gårdsbakeri.
Sammarstuggu på Kalsa GårdsbakeriInger lems og pjalt med brunost
Den gamle skolen på Seløy er renovert med stor omtanke, og er omtalt i The Norwegian Review of Architecture. Her kan du overnatte, drikke kvalitetskaffe, spise pizza, finne utvalgte bøker og kunst i butikken – og nyte panoramautsikten til fjellkjeden De Syv Søstre
Skolebygget – flott renovertUteområdet
Å renovere øyas forfalne samlingspunkt er både bærekraftig og særlig verdifullt for et lite lokalsamfunn. Kulturbygg, overnattingsplass, kaffebar, pizzeria, bokhandel og egne produkter med utvalgte kunstnere: Som gjest er du en viktig og velkommen bidragsyter til driften og drømmen.
Skolo er familiedrevet og helårsåpent, med et unikt særpreg og varm personlighet. Agraff arkitekter har med varsomhet tegnet nye løsninger og bevart det beste og vakreste av det gamle. Skolepultene er ryddet unna og bygget rommer nå omtrent 30 sengeplasser.
Skolo har tre leiligheter og rom der også interiøret har fått mye oppmerksomhet og omtanke; gamle detaljer, splitter nye bad og oppgraderte løsninger, side om side. Leilighetene ligger i andre og tredje etasje. I første etasje har gymsalen blitt kafé, pizzeria og butikk. De gamle kanonballstripene på gulvet er igjen synlige og deilig italiensk pizza lages på det gamle sløydrommet i bakkant, som nå er et moderne kjøkken.
Uteområdet er romslig og lunt, med en flott, ny arkitekttegnet paviljong, hvor du kan nyte den flotte panoramautsikten til eventyrfjellene De Syv Søstre og Dønnamannen.
Skolo ligger midt på lille Seløy, en øy mange mener er hele Helgeland i miniatyr; her kan du bli i mange dager og ikke kjede deg. Seløya gir deg ro. I gangavstand finner du blant annet Seløy Kystferie, hvor du kan leie kajakk eller bli med på RIB-tur i den fantastisk vakre skjærgården i Herøy. Siden Herøy og Dønna er forbundet med bro er turmulighetene mange, enten du vil ut med kajakk, sykkel, eller gå i fjellet.
Skrevet 21.07.2022 www.visitnorway.no – – Kilde: Helgeland Reiseliv as
SKOLO ble også omtalt i julinummeret av «Lev Landlig». Her er oppslaget:
Vil du ha en helt spesiell opplevelse, og nærkontakt med geiter og lokal osteproduksjon? Da bør du dra til Den Sorte Gryte Ysteri & Gårdsmat!Dette sier vår tipser – og Den Sorte Gryte selv.
Møllevollen Gård og Den Sorte Gryte. Møllevollen Gård ligger i Vågehamn i Lødingen Vestbygd. Se kartet på siden her.
Den Sorte Gryte ysteri & Gårdsmat har Gårds-ysteri, Gårdsbutikk og Gårdsrestaurant, med utsikt ned til geitene i fjøset.
Gårdslunsj eller 3-retters middag med utsikt ned til geiteflokken og Lofotfjellene i sør er noe av det du kan oppleve i den nye gårdsrestauranten. Gårdsrestauranten er åpen for drop-in gjester hele sommeren. I tillegg tar de imot forhåndsbestilte grupper hele året.
De produserer Brun Geitost (vant gull på oste-VM 2018), flere typer Hvit Geitost, bl.a. Sprø Nordlænding (vant super-gull på oste-VM 2018), en yngre utgave av samme ost, kalt Sprek Nordlænding, Salatost, Camembert, Frisk Bris (brie), Gomme, Prim, Karamellpudding, Ostekaker m.m. Les mer her.
Er du på Dønna, eller Herøy for den saks skyld, og blir sulten, da er 3 Kalver stedet! Superhyggelig service, deilig mat og fine produkter du kan kjøpe og ta med. Se mer på hjemmesiden deres.
Ved minnesmerket til Aasmund Olavsson Vinje på Inderøya ligger Husfrua og troner høyt oppi åsen over Sakshaug gamle kirke.
Husfrua Gårdshotell drives nå av søstrene Cathrine Larsen (adjunkt) og Camilla Larsen (sykepleier) etter at de satset og forlot sine opprinnelige yrker. Interesse for mat og kultur, stor sans for hva Inderøya har å by på, samt gleden over å være i vertskapsrollen gjorde at de tok steget over til å drive Husfrua Gårdshotell sammen med eierne Lise og Per Magnus.
Camilla og Cathrine
Matfilosofi Husfrua serverer mat basert på lokale råvarer og gamle tradisjoner. Men Camilla og Cathrine har en matfilosofi som gjør at de ønsker å bruke så mye som mulig av produktene Inderøya har å by på som ost fra Gangstad gårdsysteri, Inderøy Gårdsbryggeri, Inderøy Brenneri på Berg gård, Inderøy Kaffebrenneri med Einun Skorem (3 ganger verdensmester i kokekaffe) og mye annet. I tillegg eksperimenterer de med smaker og lager spennende tilbehør med tilsetning av urter, bær, akevitt osv.
Sommeråpen kafé. Dette er nytt av året 2022 og her kan du få kaffe, kaker og enkle lunsjretter. Kafeén er åpen tirsdag, onsdag, torsdag og lørdag, 12.00-15.00.
Overnatting Du kan overnatte enten i historiske omgivelser i trønderlånas 2. etasje, eller i moderne «gårdshus»/hytter på tunet. Til sammen har Husfrua ni soverom med totalt 20 sengeplasser.
TrønderlånaTrønderlånaDekket til to i FinstuaHytte «Peder»Utsikt fra «Peder»God seng i «Peder»
Husfrua har sin egen Vinje-trøffel født av husfruesøstrene etter mye prøvesmaking og inspirasjon fra mer langreiste konfekter. De kom frem til en kortreist versjon av trøffelen. Den har Inderøy-honning, fløte fra Åsvang og sommerakevitt fra Berg gård, i tillegg til mørk sjokolade og til slutt rullet i kakao. Denne fødselen måtte jo krones med dåp av «barnet».
