Lettskyet vær litt yr, litt sol, perfekt for fottur.
Vi tar en av de foreslåtte perleturene til Ytre Syltefjord. 34 km fra Båtsfjord til veis ende.
Svinger av i Syltefjordkrysset og inn i en utrolig vakker og spennende dal. Stupbratt i svinger mellom dype morener til den vider seg ut, fruktbar og grønn med lakseelva i glinsende svinger ut mot havet.
Parkerer der veien slutter og velger turstien mot Ytre Syltefjord. Lett i starten, mer krevende over store partier med rullestein. Erfaring fra fjellheimen sørpå er godt å ha, for stivalget blir viktig etterhvert. Når vi navigerer utenom rullesteinene går farten opp og sjansen for beinbrekkasje ned. Vi er heldigvis skodd for terrenget og kledd for å ta kulingkast med regn om det kommer. Flott landskap, utrolige fargenyanser i rullestein og bergvegger.
På vei fra ytre SyltefjordPå tur til ytre Syltefjord
Det er viktig å kaste et blikk bakover av og til, og da vi så en endring i været, returnerte vi til bilen. Men det ble en fin tur, og vi er takknemlige for at de gamle beina fremdeles bærer også i ulendt terreng, om enn ikke så langt som før.
På veien tilbake svinger vi innom Farmen-Syltefjord Camping. Farmen er en gammel låve, oppusset og renovert til kafé og lokale for fest og moro. Her treffer vi far og sønn Olsborg i full sving med snekring på nytt kjøkken og interiøret er stabla litt her og der for å gi armslag. Ja, her er det vel stengt? Å, nei da! Snekringa stoppes, kaffe kokes….og nystekte vaffelkaka med tilbehør kommer på bordet. Ja, vi har jo sluttet å undre oss over gjestfrihet for lengst. Lokalet, sjekk bildet, er et bruks-og museumslokale og vi får kyndig visning av raritetene. Lokalet er stort, tar 200 feststemte gjester når det arrangeres konsert og samlinger. Vi spør, de svarer, vi gumler vaffelkaka, takker for oss og returnerer til Basecamp.
Jeg vet ikke om det er aldersbetinget, men det er forbasket ok å sove litt lenger om morra’n, spise langsom, stor frokost, ha påfylling av drivstoff til bil og folk rett utenfor døra og som eneste punkt på dagsorden å oppsøke Turistkontoret.
Der møter vi Ståle, som har tid og massevis av relevant kunnskap for perlesøkende søringer. Perletur er forresten en trykksak med kart og en nettside han ber oss kikke på. Vi går derfra smekkfulle av info for de nærmeste dager, og har også fått med oss en del fakta om stedet.
Båtsfjord er det mest rendyrkede fiskeværet på Finnmarkskysten. Det ligger innerst i Båtsfjorden. Innbyggertallet er ca. 2100. Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Finnmark med rundt 10 000 båtanløp i året og har en rekke anlegg for fiskeforedling. Båtsfjord har hurtigruteanløp og flyplass med rutegående trafikk.
Daglig bussforbindelse til hele Finnmark gjør også at dette er et perfekt punkt å etablere Basecamp. Det er også verd å nevne at her er det ikke stor fraflytning, her peker de fleste piler oppover takket være bedriften Lerøy Havfisk og en rekke andre fiskeribedrifter og underleverandører som går så det suser.
Båtsfjord Brygge
En lett lunsj i « huset vårt», litt kaivandring og plutselig er det tid for inntak av noe «tessæbært».( uttrykk fra det Brinchmannske hjem som betyr: Mat og drikke servert på bord med duk av folk som har dette som yrke). Det tessæbærte som ble bært fram på Båtsfjord Brygge var en gos porsjon kongekrabbesuppe som vi delte til forrett. Hovedretter: Sissel fikk grillet tørrfisk og gubben frityrstekte torsketunger. Veldig smakelig og delikat. Stedet kan absolutt anbefales.
Vi har Netflix og greier i eget hus og tar nachspiel der!
Vi drar fra Bugøynes i strålende sol og blækk stille, fremdeles mette på kongekrabbe, men med umettelig iver etter nye skatter underveis.
Utrolig vakkert langs sydsiden av Varangerfjorden med kurs for Vadsø.
Det dukker opp et skilt: Sjøsamiske samlinger. Bart svinger ned mot havet og et tilsynelatende beskjedent hus like ved havkanten.
Her holder han Helmer Losoa pinlig museumsorden på en ustyrlig menge rariteter.
Vi ser, vi spør og han Helmer forteller. Ikke bare kan han alt om tingan i museet, han kan historiene! Helmer viser oss stolt skryteveggen. I Kulturminneåret 2009 var han æresgjest som kultur-ildsjel valgt ut fra Finnmark fylke.
Gamle båter – gamle tiderHelmer og skryteveggenErnst og Helmer finstuderer
Muséet er ikke stort og prangende og er typisk et sted du passerer om du tenker mere på fremdrift enn skatter langs ruta.
Vi stopper i Vadsø og har blinket ut Vadsø museum – Ruija kvenmuseum. Museet er pedagogisk og greit bygget opp, men har ikke så veldig mye å by på.
Vadsøya, derimot, var verd en rundtur og spesielt i dette knallværet. Her ligger mye lokalhistorie under torva og også et bunkersystem fra krigens dager.
Luftskipsmasta , 35 høy, bygget i Italia og satt opp i 1926 for luftskipet Norge. Dette skulle videre til Svalbard over Nordpolen med Roald Amundsen som ekspedisjonsleder.
Siste etappe til Ekkerøy feriehus (mer om det i neste brev) Utkjørt distanse idag 125 km. Vi storkoser oss!
I morgen blir det å sjekke flere tips på Varangerhalvøya med Ekkerøy som velvalgt utgangspunkt
Ekkerøy er et av de eldste fiskeværene i Finnmark. Mens det tidligere var en utpreget gammel samisk bosetting langs Varangerfjorden, var Ekkerøy blant de nye “norske” bygdene. Her drev man typisk kombinasjonsdrift med fiske og jordbruk. Fjorden var svært fiskerik og ble senere attraktiv for finsk bosetting, drevet fram av vanskelige tider i Finland. Du kan finne typisk finske eller kvenske bygder i nabobygdene til Ekkerøy. I dag er det ca. 40 bofaste innbyggere på Ekkerøy.
Som navnet sier var det opprinnelig en øy – men etter hvert kunne man på lavvann gå tørrskodd over til fastlandet. Naturen selv laget etter hvert en bred landtunge med fine sandstrender på hver side (Det kalles også en tombolo – se kart nedenfor). På Ekkerøy ligger det et ganske stort fuglefjell – Flåget – vendt mot sør og Varangerfjorden, med ca. 20.000 krykkjepar.
Vi fant etterhvert der vi skulle bo, nemlig i det gamle bedehuset som er nennsomt pusset opp. En gang for nesten 100 år siden talte svovelpredikanten Ole Hallesby i dette huset. Siden 1911 har Ekkerøy-væringene gått i flokk og følge til sitt eneste gudshus i en tøff østavindskuling – alt for å høre Guds ord og treffe kjentfolk. Her inne fikk de en kjærkommen pause fra et strevsomt liv. Det er Ingjerd Tjelle som driver Ekkerøy feriehus sammen med sin mann, men det er forfatter hun er! (Trykk på lenken og les sommerintervjuet med henne – “Ingjerd med de sterke historiene”) Forfatter, journalist, guide og gjennom flere tiår formidler av sterke historier knyttet til Finnmark. Dette gjenspeiles i mangfoldet av informasjon som du finner i huset.
Ny dag – 12.6.23 Vi starter fra Ekkerøy, kjører mot Vardø men tar av til Hamningberg i krysset før tunnelen til Vardø. Skiltet viser 39 km.
Jeg leter vanligvis ikke etter ordene, men her er det vanskelig å formidle hva jeg ser. Jeg prøver meg med: Gleden er underveis, ikke ved veiens slutt. Vi kan jo si som Robert Louis Stevenson: “I travel not to go anywhere, but to go. I travel for travel’s sake.”
Hamningbergveien er en smal vei med mange muligheter for møteplasser. Vi holder maks. 60 km. og sniker oss fram i et trolsk landskap med asurblått Barentshav noen meter på styrbord side. I området er tydelig lagdelte sedimentære bergarter, og havets erosjon, som er meget kraftig i disse områdene, har skapt pigger – rauker – av fjell. Det ser ut som en høyere skaperkraft har stødd dem over området i alt fra beksvart til rosa sjatteringer.
Veien er spektakulær. Det er som å kjøre gjennom en geologisk lærebok.Det ble trangt om plassen da 17 (!!!) bobiler måtte træ seg forbi en bil med motorstopp!
Vi ankommer Hamningberg som rundt 1900 var ett av de største fiskeværene i Finnmark, med 250 innbyggere. Nå er det lite eller ingen aktivitet. Vi går en tur, ser utover havet og tenker på dette stedet som tyskerne ikke brente som en av de svært få stedene i Finnmark, men freden ble ikke så lett. Les artikkelen “Hamningberg overlevde krigen og tapte freden” Veien tilbake gir oss samme fantastiske opplevelse.
Vardø virker å leve på minnene, mange av dem grusomme, og sakte synke ned i håpet om at turisme skal redde de fastboende.
Vi tar det mest dramatiske først: minnesmerket over trolldomsprosessene siste del av 1500 tallet og gjennom 1600 tallet. Finnmark ble hardt rammet og 91 personer, 77 kvinner og 14 menn, ble dømt til døden og brent levende på bålet.
Minnesmerket er helt unikt med en lysende passasje hvor alle 91 er referert med navn, heksegjerninger, og domfellelse. En evig ild brenner i en installasjon i Flammehuset. Et kunstverk av den fransk-amerikanske kunstneren Louise Bourgeois.
De stakkars 91 menneskene som ble brent på bål er hedret i dette originale byggetInne er denne passasjen ble et lys for dømte.
Vardøhus Festning har en lang historie som blir godt presentert i de gamle kaserner. Norges østligste og verdens nordligste festning. Den ble beordret bygget av kong Håkon Magnusson og stod ferdig omkring 1300 som forsvar mot folkene lenger øst. De åttekantete festningsvollene ble bygget mellom 1734 og 1738.
Drakkar Leviathan skulptur er en historie om havet, om folkevandring, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, naturen og menneskene som du finner på Skagen på Vardøya i arktisk klimasone.
Drakkar installasjonen ble bygget sommeren i 2016 av Taibola Assemble-teamet fra Arkhangelsk / Severodvinsk på bergknausen mot Skagodden i Vardø.
Kunstnerne sier selv dette om prosjektet: “I fjor sommer var vi i landet med midnattssol der vi bygde en enorm treskulptur som kalles “Drakkar / Leviathan”. Kjempen vår holder vakt over sundet som heter “Bussesundet” mellom Vardø og fastlandet. For øvrig betyr navnet Bussesundet “stort vikingskip”. Dette stedet er knyttet til mange sagn så vel som i første skriftlige varsel om Kingdom of Norway i britiske kanaler. “Drakkar / Leviathan” – er en historie om sjø, folkevandringer, myter, skip, historiske hendelser, tre og hvaler. Det er en hymne til Arktis, menneske og natur”.
NORPOL KRO! Bygget i 1864 av tømmer fra Arkangelsk, forteller Anneli som serverer oss. Tro meg! Jeg har vært i et par Pub’s! Dra aldri til Vardø uten å besøke denne. Et interiør, uten juggel, men med en utrolig mengde fjern- og lokalhistoriske perler. Anneli forteller, tapper øl og serverer.
Svinger innom Partisanmuséet i Kiberg på turen tilbake. Partisanenes innsats under krigen ble omsider anerkjent. Kong Olav har lagt ned krans ved minnebautaen. Stort hus, ingen menneske, presentasjon på repeat så det runger i tomme saler. Stusslige greier nå, men den gang tøffe karer og harde kamper.
Dagen avrundes på polet i Vadsø. Av natur og kultur bliver man tørstig!
God natt! I morra etablerer vi basecampen i Båtsfjord for resterende fangstdager.
Vi har sovet i gode senger på det hyggelige rommet i Hedvighuset. Pratet med en finsk turist som var lykkelig over at “alle” snakker finsk i Bugøynes, og en lærer fra den internasjonale skolen i Fredrikstad. Han var på tur med en tiendeklasse som skulle lære om Finnmark, kultur og levesett i denne delen av Norge. Frokost på kjøkkenet og kl. 10.30 ned til Bistroen og så på kaia. Der var det på med flytedrakt og redningsvest, ut i åpen båt med Trond og sønnen Tor Oscar. Maksvær, vindstyrke 4 og sol. Bærre ho Sissel og æ! Vi er også nå på rett plass til rett tid. I dorgefart ut til krabbeteinan får vi historien om dette stedet fra krigens dager og den dramatiske tyske kapitulasjon hvor Bugøynes var en av de få stedene som ikke ble brent. Les om “Bygda som ikke ble brent under krigen”
Vi lytter, vi lærer og blir tenksomme når vi funderer over hvordan folket i Finnmark har overlevd! Ikke bare 2. verdenskrig, men også alle utfordringer været, beliggenheten og storsamfunnet har budt dette standhaftige folket på.
Så er vi tilbake i nåtid, drar vi teina, henter ut hver vår kongekrabbe med grep om to av dyrets mange ben, og lærer å skjære krabbe. Så fôrer vi steinkobber med krabbehuset, og går til kai.
Tor Oscar, Ernst og Trond – og en kongekrabbeErnst, du må skjære så vi får med skulderen!
Vi får av oss flytedressene og en halvtime senere serveres kongekrabbebeina våre steamet i Bistroen. Største forretten vi har spist, så vi går nok for noe enkelt på menyen til kveldens middag!
Stort måltid! Tilbehør aioli, mangosalsa og godt, hjembakt brød. Vi gjorde en heltemodig innsats for å spise opp alt. Klarte det bare nesten……
Imorgen drar vi fra dette fantastiske stedet og til Ekkerøy, et sted som ligger strategisk til for oss mellom Vardø og Vadsø.
Lille FinlandTrivelig soverom i HedvighusetPerfekt stekt hvalbiff!
Visit Bugøynes drives av Trond Høiberget og hans familie. Gårsdagens måltid på Bistroen ble noe helt spesielt. FOLKA! Vi føler faktisk vi allerede kjenner dem; servitørene og familien som driver stedet. De er alle så «rett på», har tid til oss, har tid til å svare på alt og å snakke om helt personlige ting. Trond er sjefen, superkokk, tryller fram egne surdeigsbrød og andre bakervarer, spiller piano mellom kundemottak og tusen gjøremål … hva er det han ikke behersker? Kan vi matche hans kokkekunst?
Vi bestiller stekt hvalbiff som kommer med potetterrin, soppstuing, krydret løk og tyttebærkrem. Hvalbiff bestiller du ikke rå, medium eller well done….den kan bare stekes på én måte. Vi har laget mang en hvalbiff, men …Halleluja…denne topper. Jeg må i all beskjedenhet si jeg lager bra crème brûlée, så her kan jeg ta’n. Men akk: den ser litt trist ut uten friske bær på toppen, men kokken Trond hadde lurt et lag multer i bunnen som fikk fram en nydelig syrlig smak. Sissel spiste sjokoladefondant. Den skal være sprø med varm flytende sjokolade inni. Dette er litt trikcky å få til, men her var det selvsagt perfekt!
Start fra Luleå kl. 07.00 og rett ut på E4 med Karasjok som dagens mål.
Vi liker å kjøre bil, men på disse veiene er det ingen spenning i hva som skjuler seg bak neste sving. For bak neste sving er det en ny snorrett strekning hvor evt spenning ligger i om den er på én km eller flerfoldige km… Neida, vi klager ikke! Vi har jo valgt denne ruta fordi det er den beste transportetappe til området rundt Varangerhalvøya som vi skal utforske nærmere.
HEISANN! Der er vi i Pajala på svenskesida, og plutselig i Finland gitt!
Vi må fôres alle tre og stopper på et lite sted som heter noe. Fyller diesel og spør en finne, på engelsk må vite, hvordan betaling kan foretas. Med ansikt som hopperen Janne Ahonen svarer han: Aurååå!
En nærliggende Diner besøkes, mat bestilles og betales med Aurååå.
Jeg kan to ord på finsk og prøver å sjarmere kassadamen med: hyvää joalua! Hun forblir uttrykksløs, men gir meg kassalappen. Litt for tidlig å ønske finnene God Jul?
Inn i Norge og på Finnmarksvidda som strekker seg, relativt goldt på denne årstid, mot det uendelige.
Vi passerer Kautokeino ganske raskt. Men vi får en masse tips fra dere underveis, noen etter at vi har passert stedet. Det gjør ikke noe, bare tips! Vi vurderer det vi får inn, og passer det i Reiseplanleggeren legger vi det inn etterhvert.
I Kautokeino anbefaler vi derfor Arctic Motell for fin overnatting og god mat, samt Juhls Sølvsmie – viden kjent og som siden 1959 har holdt til i Kautokeino på Finnmarksvidda og var det første verkstedet for sølvsmykker i Finnmark.
Mens vi kjører kommer naturen kastet på oss med elva Kárásjohka på høyre side og en morsom veitrasé som svinger seg parallellt med elva.
Kanskje har du kjørt fra Røros til Sverige og kjørt forbi Vauldalen Fjellhotell og ikke vært klar over hva du har gått glipp av.
For det du møter når du kommer inn i resepsjonen er et blidt, entusiastisk og profesjonelt vertskap som byr på seg selv og strekker seg litt ekstra for at du skal trives.
Vauldalenfolket har en klar filosofi der stedets historie og tradisjon er med i planlegging av måltidene. Nydelig tradisjonskost og smakfulle retter profesjonelt dandert på tallerken og fat, selv når du får det servert iVolldalskoja. Råvarene er kortreist og fra lokale produsenter enten det er elg, rein, og annet kjøtt. Og fisken er gjerne selvfisket fjellfisk (ørret og røye) og brødet er hjembakt.
Volldalskoja er en kjempetrivelig “lavvo” i tømmer hentet fra de indre skogene i Femunden og brokar fra den gamle riksgrensebrua. Inne er det levende lys, fyr på grua, og velsmakende mat . Her står tida stille for: “Det beste med den fine stenklokka som henger på veggen, er at den ikke går.…, for her står tida i ro”, sier vertsfolket.
Hest og vogn frakter gjestene til VolldalskojaBålet varmer godt fra gruaDet er plass til mange i VolldalskojaHer får du lekker mat!
Vårt reisefølge spiste lunsj på Skottgårdensom er en gammel ferdasgård fra 1600-tallet. Eldre enn de eldste gruvene på Røros, og fra gammelt av bygdesentrum; Skottgården består av åtte bygninger på et vakkert og lunt tun. Den flere hundre år gamle gården har tradisjon på å ta imot ferdasfolk og var dokumentert gjestgiveri fra 1850. Her har det opp gjennom tidene vært losjert gjester av alle slag. Den drives idag av samme familie som driver i Vauldalen.
På Vauldalen brenner de virkelig for å gi hver gjest en unik opplevelse, uansett hva de foretar seg her oppe. Det de synes er spesielt hyggelig og moro, er å stelle i stand selskap av alle slag. De sier selv at de er så heldige at de kan skreddersy mange ulike opplevelser her på er på fjellet. Flere fine steder kan tas i bruk til å feire det du ønsker: Volldalskoja og Skottgården opplevde vi da vi var der. Og ikke å forglemme den nydelige maten og oppdekningen i spisesalen i hotellet.
Området byr på andre attraksjoner som vårt reisefølge fikk oppleve, bl.a. de flotte omgivelsene, en gammel nedlagt butikk som står som da eieren låste døren for siste gang i 1967 og ikke minst fikk vi kaffe og servering i Sammarstuggu på Kalsa Gårdsbakeri.
Sammarstuggu på Kalsa GårdsbakeriInger lems og pjalt med brunost
Den gamle skolen på Seløy er renovert med stor omtanke, og er omtalt i The Norwegian Review of Architecture. Her kan du overnatte, drikke kvalitetskaffe, spise pizza, finne utvalgte bøker og kunst i butikken – og nyte panoramautsikten til fjellkjeden De Syv Søstre
Skolebygget – flott renovertUteområdet
Å renovere øyas forfalne samlingspunkt er både bærekraftig og særlig verdifullt for et lite lokalsamfunn. Kulturbygg, overnattingsplass, kaffebar, pizzeria, bokhandel og egne produkter med utvalgte kunstnere: Som gjest er du en viktig og velkommen bidragsyter til driften og drømmen.
Skolo er familiedrevet og helårsåpent, med et unikt særpreg og varm personlighet. Agraff arkitekter har med varsomhet tegnet nye løsninger og bevart det beste og vakreste av det gamle. Skolepultene er ryddet unna og bygget rommer nå omtrent 30 sengeplasser.
Skolo har tre leiligheter og rom der også interiøret har fått mye oppmerksomhet og omtanke; gamle detaljer, splitter nye bad og oppgraderte løsninger, side om side. Leilighetene ligger i andre og tredje etasje. I første etasje har gymsalen blitt kafé, pizzeria og butikk. De gamle kanonballstripene på gulvet er igjen synlige og deilig italiensk pizza lages på det gamle sløydrommet i bakkant, som nå er et moderne kjøkken.
Uteområdet er romslig og lunt, med en flott, ny arkitekttegnet paviljong, hvor du kan nyte den flotte panoramautsikten til eventyrfjellene De Syv Søstre og Dønnamannen.
Skolo ligger midt på lille Seløy, en øy mange mener er hele Helgeland i miniatyr; her kan du bli i mange dager og ikke kjede deg. Seløya gir deg ro. I gangavstand finner du blant annet Seløy Kystferie, hvor du kan leie kajakk eller bli med på RIB-tur i den fantastisk vakre skjærgården i Herøy. Siden Herøy og Dønna er forbundet med bro er turmulighetene mange, enten du vil ut med kajakk, sykkel, eller gå i fjellet.
Skrevet 21.07.2022 www.visitnorway.no – – Kilde: Helgeland Reiseliv as
SKOLO ble også omtalt i julinummeret av “Lev Landlig”. Her er oppslaget:
Vil du ha en helt spesiell opplevelse, og nærkontakt med geiter og lokal osteproduksjon? Da bør du dra til Den Sorte Gryte Ysteri & Gårdsmat!Dette sier vår tipser – og Den Sorte Gryte selv.
Møllevollen Gård og Den Sorte Gryte. Møllevollen Gård ligger i Vågehamn i Lødingen Vestbygd. Se kartet på siden her.
Den Sorte Gryte ysteri & Gårdsmat har Gårds-ysteri, Gårdsbutikk og Gårdsrestaurant, med utsikt ned til geitene i fjøset.
Gårdslunsj eller 3-retters middag med utsikt ned til geiteflokken og Lofotfjellene i sør er noe av det du kan oppleve i den nye gårdsrestauranten. Gårdsrestauranten er åpen for drop-in gjester hele sommeren. I tillegg tar de imot forhåndsbestilte grupper hele året.
De produserer Brun Geitost (vant gull på oste-VM 2018), flere typer Hvit Geitost, bl.a. Sprø Nordlænding (vant super-gull på oste-VM 2018), en yngre utgave av samme ost, kalt Sprek Nordlænding, Salatost, Camembert, Frisk Bris (brie), Gomme, Prim, Karamellpudding, Ostekaker m.m. Les mer her.
Er du på Dønna, eller Herøy for den saks skyld, og blir sulten, da er 3 Kalver stedet! Superhyggelig service, deilig mat og fine produkter du kan kjøpe og ta med. Se mer på hjemmesiden deres.
