Vi har lenge vært interessert i kystkultur med spesielt fokus på historiske båter bygget for ulike formål i Skandinavia. Vi har besøkt museer, ruslet langs kaier og lyttet til historier fra båtbyggere og historikere. Som de fleste som tror de har sett det meste, hadde vi faktisk gått glipp av noe av det beste:
Halsnøy historiske senter
Trekkplasteret for oss var Halsnøybåten.
Vi kjente til historien om funnet i 1896 av båtrester i ei myr på Halsnøy, datert til år 335 e. Kr. , og den tidkrevende rekonstruksjon av båten, men nå hadde vi fått tips om at den var kommet hjem, og på plass i et maritimt museum i Høylandsbygd. Så vi dro avsted!
Vi ble tatt imot av daglig leder Johannes Eide. Han og et knippe båtentusiaster viste oss rundt i et av de beste og mest innholdsrike kystmuseer vi har besøkt.
Halsnøybåten. Foto E. Kammerhuber
Halsnøybåten (se bildet over) ble kirurgisk presentert av kunnskapsrike omvisere, og nøye studert av oss. Men senteret bød jo på så mye mer: sjødyktig vikingskip, dampbåt, modeller, motorer og elementer som alle var knyttet opp med lokal og nasjonal historie.
Vi takker for besøket og for ny kunnskap. Og til dere som ikke har vært der og tror dere har sett det meste: gjør en avtale med ekte entusiaster og planlegg et besøk. (Nettside og Facebook: Halsnøy historiske senter–Facebookside)
Vi hadde tenkt å avslutte skriveriene idag og takke for turen, men det må bli imorgen. Berlevåg tok tak i oss, ville ikke slippe, og takk for det.
Veien ut gjennom Kongsfjorddalen tok nesten pusten fra oss. I store svinger tok vi inn storhavet og naturen så voldsomt at vi måtte ta en bildestopp ved Kongsfjord landhandel. Stengt idag, men en perle av et sted. Kongsfjord Landhandel er tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.
Vannskulpturen heter «Flytende stein» (laget av en kunstner fra Tyskland) og ble overrakt Kongsfjord i august 2006. En storslått gave fra Per Simble og en stor begivenhet for kommunen og ikke minst Kongsfjord.
I Berlevåg fant vi Havblikk Kafé og Pub, et hyggelig, lokalt samlingssted. Kaffe og eplekake med is gikk ned på høykant.
Deretter gikk vi ut på Svartoksmoloen, som det tok 90 år å bygge. Det var utallige tilbakeslag så ingeniørene i Havnevesenet måtte finne nye byggeteknikker for å finne en varig løsning. Valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d’Hydraulique i Grenoble i Frankrike.
I Berlevåg ble 11.000 tetrapoder, betongblokker med fire bein på 15 -25 tonn hver, løsningen for å stå han av ved Storhavet. Les mer om dem her.
Før vi forlot moloen beundret vi den flotte hyllesten til Kystens Kvinner: «De gullforgyldte hender» av keramiker Ingun Dahlin.
Slik var skulpturene da de var nye, men nå har vær og vind tæret på dem i drøye to år, og gullet er slitt vekk.
Deretter var vi på Havnemuseet hvor vi så en interessant og instruktiv film om slitet med å bygge moloen, og lokomotivet fra en egen jernbane som fraktet tetrapodene ut til moloen. Utstilingen viser også hvordan folk ble fraktet ut til Hurtigruten før den kunne gå til kai som nå, og minner fra Pomorhandelen.
På vei fra moloen og museet treffer vi maler og grafisk designer Bente Kystad Syr og mann, og som vanlig blir vi pratanes lenge og vel. De gir oss flere tips om hva vi bør se på, og Russehamna samt Store Molvik burde vi besøke. Riktignok 20 km på vei som ga Bart’s støtdempere voldsom massasje, men folkens, det var verd hvert bidige hump! Plutselig åpner landskapet seg, en enerom halvsirkelformet sandstrand, steile fjellvegger på sidene og i synsranden. Vi mister nesten pusten, og selv ordrike meg blir målløs.
Fiskesuppe og en kald pils i sola i Berlevåg
Tilbake på humpetitten vei og inn på Havblikk kafe og Pub igjen, nå til perfekt fiskesuppe kokt på kveite……
og Norge- Skottland på storskjerm.
Vi var også en liten ekpedisjon ut til Kjølnes fyr. Dette sier Store norske leksikon: Kjølnes fyr ble bygget for å få skipstrafikken til å holde klar av det utstikkende Nåleneset, som ligger en snau mil øst for Kjølnes. Samtidig lyste fyret vestover mot innseilingen til havna i Berlevåg. Det fikk et 20 meter høyt støpejernstårn.
På slutten av andre verdenskrig ble dette og resten av fyrstasjonen ødelagt av tyske styrker på tilbaketog. I 1947 ble det satt opp et nytt bifyr, men først i 1949 var hele fyrstasjonen bygget opp igjen, da med et betongtårn. Det kom vei forbi fyret i 1959, og i 1998 ble fyrstasjonen fredet.
Hovedfyr og bifyrHer har det vært boligdel
Etter serveringen på Havblikk som forrett ble det sein middag på restaurant Oliver. Her serveres lokale delikatesser så det holder
Og så……er det omborkjøring på Hurtigruta Polarlys kl. 22.35.
Vi takker for oss i Ekkerøy, hvor vi har bodd high end i et ombygd bedehus. Neida, vi tok ikke skade av det og de naboer jeg inviterte til en liten samling dukket aldri opp.
Vi gjør et stopp på kulturminnestedet på Mortensnes. De eldste sporene etter mennesker i Varanger er over 10 000 år gamle. På området ligger det 25 teltringer og tufter fra eldre steinalder. Offersteinen på bildet er omgitt av 13 sirkler og er satt opp etter Kristi fødsel. 3 km vandring på området pluss 2 km tursti i stiv kuling og sol, var forfriskende.
Neste stopp er Várjjat Sámi Musea – Varanger Samiske Museum, som absolutt er verd et besøk. Museet dokumenterer og formidler den sjøsamiske kulturhistorien i Varanger, samisk forhistorie og samisk samtid. I tillegg er samisk brukskunst og håndverk – duodji – et viktig satsningsområde. Finnmarks forhistorie og arkeologi formidles også gjennom basisutstillinga «Sjøsamene».Meget bra og informativ presentasjon for kulturinteresserte.
Lunsjstopp ved Tana Bru på Elvekanten Spiseri. Anbefaler stedets Full Pakke som er karbis på stekt brød med løk, speilegg, ertestuing og nydelige stekte potetbåter.
Vi får en fin tur over Båtsfjordfjellet. Det er bare noen få varmegrader og det ligger en god del snø i fjellet. Flott tur ned mot Båtsfjord der vi har funnet oss en Basecamp på Airbnb i Båtsfjord. Et koselig lite hus helt for oss selv.
Her skal vi slappe av og ta turer i området til vi ruller ombord i Hurtigruta Polarlys den 17.6
Det er jo mye vi ikke har skrevet om som:
Skolelæreren fra Fredriksstad Internasjonale Skole som hvert år drar på lære- og oppdragelsestur i Finnmark med tiendeklasse.
Jon i fiskebilen på Bugøynes som bød på varme fiskekaker.
Tante Bjørg, urinnvåner på Bugøynes, som i forbifarten fortalte om alt fra lokalhistorie til sylting og gjødsling av ripsbusker.
De tre fastboende damer som hjalp oss å finne husvære og ble pratanes i tre kvarter.
Tor Oscar som setter seg i bilen for å besøke sin bror i Mandal..2.206 km!
Finnen som møtte 17 italienske bobiler på Finnmarks smaleste vei til Hamningberg. Gjett hvem som måtte rygge?
Paret vi traff på Levajok Fjellstue som etter 30 minutters felles gumling av vaffelkaka føltes som gamle venner.
MEN HER ER VINNEREN: Ekspeditøren på vinmonopolet i Vadsø, som forlot kassa og gikk på kaia å sjekke for oss om de hadde ræka, mens vi rusla alene rundt i flaskefôret!
Nå blir det en Aass Ankerpils og en strekk på sofaen her på Basecamp Båtsfjord. Vi snakkes i morra!
Tre «veteraner»: Bart-Toyota 2011 modell, Sissel-1942 modell og Gubben-1940 modell, er på vei nordover for å utforske Finnmark. Én av oss går på diesel, de to andre på begeistring.
Fra 6. juni kan du følge oss på Facebookgruppen vår.
Vår tipser sier: «Angvik, en bortgjemt perle: Som hotell har det høy standard, et fantastisk kjøkken og ikke minst et personal og vertskap som vet hva de skal gjøre for gjestene sine. Her er stille og rolig; et sted hvor du senker skuldrene. Mange muligheter til aktiviteter og utflukter i nærområdet. Et av de beste stedene vi har bodd på.»
Hotellet sier om seg selv:
Angvik Gamle Handelssted ligger nydelig til
Arven som lever
Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, lokal mat og fint porselen. Angvik Gamle Handelssted er en liten perle ved Tingvollfjorden på Nordmøre med sine 37 rom. Hotellet byr på en perfekt balanse mellom eksklusivitet og en uformell hjemmekoselig atmosfære.
Angvik Gamle Handelssted har røtter tilbake til 1500-tallet, da hollandske seilskuter ankret opp i bukta for å kjøpe tømmer.
Handelsstedet ble drevet av John og Gurianna Angvik. Paret fikk 14 barn, hvor 12 av disse startet egne bedrifter med utgangspunkt i bygda. En unik familiesaga startet, og femte generasjon er fortsatt engasjert i driften.
I dag fremstår hotellet fullt restaurert, med et eget særpreg omgitt av vakker natur. 37 rom, hyggelige stuer, peisild, utsøkt mat av lokale råvarer og et hjelpsomt personale står klar for å ønske deg velkommen.
Hotellet har også et eget museum hvor du kan få et innblikk i Angvik-familiens historie.
I et tømmerhus fra 1700-tallet opplever du et av Norges flotteste spa. Hotellets anerkjente kjøkken henter sine råvarer fra fjord, fjell, skog og åker i nærområdet, som tilberedes til en smaksrik og spennende femretters meny, som serveres i Bøkkerstua.
Ved skiltet Blodveimuseet, svingte vi av E6’n til Saltnes. Vi hadde sett fram til en fyldig dokumentasjon av den tragiske historien om de 463 arresterte jugoslaviske motstandsfok og senere sovjetiske krigsfanger. De slet og døde under arbeid for den tyske okkupasjonsmakten med veien mellom Langset og Rognan, senere kalt Blodveien.
Men vi kom litt for tidlig på dagen (åpnet kl 11.00) og fikk bare vandret rundt på Saltdal Bygdetun. Joda, vakkert nok i finværet, men vi følte oss litt snurt da bare en plakat informerte om grusomhetene som utspant seg her.
Saltdal Bygdetun
Blodveimuseet
Øverst på tunet til Saltdal Bygdetun ligger Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangene, deres liv og arbeid, under tyskernes regime 1942-45. Titusener av østeuropeiske krigsfanger ble sent nordover for å bygge vei og jernbane og de slet under umenneskelige forhold. Mange vendte aldri tilbake. En annerledes rundtur i omgivelser hvor stillheten er til å føle på. Her blir ord fattige og inntrykkene mange.
En viktig reise gjennom en tid som aldri må glemmes.
Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.
Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.
Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.
DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.
