Angvik Gamle Handelssted – en bortgjemt perle på Nordmøre

Vår tipser sier: «Angvik, en bortgjemt perle: Som hotell har det høy standard, et fantastisk kjøkken og ikke minst et personal og vertskap som vet hva de skal gjøre for gjestene sine. Her er stille og rolig; et sted hvor du senker skuldrene. Mange muligheter til aktiviteter og utflukter i nærområdet. Et av de beste stedene vi har bodd på.»

Hotellet sier om seg selv:

Angvik Gamle Handelssted ligger nydelig til


Arven som lever

Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, lokal mat og fint porselen. Angvik Gamle Handelssted er en liten perle ved Tingvollfjorden på Nordmøre med sine 37 rom. Hotellet byr på en perfekt balanse mellom eksklusivitet og en uformell hjemmekoselig atmosfære.

Angvik Gamle Handelssted har røtter tilbake til 1500-tallet, da hollandske seilskuter ankret opp i bukta for å kjøpe tømmer.


Handelsstedet ble drevet av John og Gurianna Angvik. Paret fikk 14 barn, hvor 12 av disse startet egne bedrifter med utgangspunkt i bygda. En unik familiesaga startet, og femte generasjon er fortsatt engasjert i driften.

I dag fremstår hotellet fullt restaurert, med et eget særpreg omgitt av vakker natur. 37 rom, hyggelige stuer, peisild, utsøkt mat av lokale råvarer og et hjelpsomt personale står klar for å ønske deg velkommen.


Hotellet har også et eget museum hvor du kan få et innblikk i Angvik-familiens historie.

Angvik Gamle Handelssted.

Galleri Tore Børn Skjølsvik

Høsten 2010 åpnet «Galleri Tore Bjørn Skjølsvik» på Kultursenteret i Angvik Gamle Handelssted og her kan du se mer en 75 verk av Tore Bjørn Skjølsvik. Han har også et eget galleri i Oslo: «TBS Gallery – Tore Bjørn Skjølsvik»


I et tømmerhus fra 1700-tallet opplever du et av Norges flotteste spa.
Hotellets anerkjente kjøkken henter sine råvarer fra fjord, fjell, skog og åker i nærområdet, som tilberedes til en smaksrik og spennende femretters meny, som serveres i Bøkkerstua.

Blodveimuseet på Saltdal Bygdetun

Ved skiltet Blodveimuseet, svingte vi av E6’n til Saltnes. Vi hadde sett fram til en fyldig dokumentasjon av den tragiske historien om de 463 arresterte jugoslaviske motstandsfok og senere sovjetiske krigsfanger. De slet og døde under arbeid for den tyske okkupasjonsmakten med veien mellom Langset og Rognan, senere kalt Blodveien.

Men vi kom litt for tidlig på dagen (åpnet kl 11.00) og fikk bare vandret rundt på Saltdal Bygdetun. Joda, vakkert nok i finværet, men vi følte oss litt snurt da bare en plakat informerte om grusomhetene som utspant seg her.


Øverst på tunet til Saltdal Bygdetun ligger Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangene, deres liv og arbeid, under tyskernes regime 1942-45. Titusener av østeuropeiske krigsfanger ble sent nordover for å bygge vei og jernbane og de slet under umenneskelige forhold. Mange vendte aldri tilbake. En annerledes rundtur i omgivelser hvor stillheten er til å føle på. Her blir ord fattige og inntrykkene mange.

En viktig reise gjennom en tid som aldri må glemmes.

Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)

Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.

Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.

Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.

DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.