Reisebrev #12 undeveis 17.6.23

Dag 12 BERLEVÅG

Vi hadde tenkt å avslutte skriveriene idag og takke for turen, men det må bli imorgen. Berlevåg tok tak i oss, ville ikke slippe, og takk for det.

Veien ut gjennom Kongsfjorddalen tok nesten pusten fra oss. I store svinger tok vi inn storhavet og naturen så voldsomt at vi måtte ta en bildestopp ved Kongsfjord landhandel. Stengt idag, men en perle av et sted. Kongsfjord Landhandel er tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.

Vannskulpturen heter “Flytende stein” (laget av en kunstner fra Tyskland) og ble overrakt Kongsfjord i august 2006. En storslått gave fra Per Simble og en stor begivenhet for kommunen og ikke minst Kongsfjord.
    

I Berlevåg fant vi Havblikk Kafé og Pub, et hyggelig, lokalt samlingssted. Kaffe og eplekake med is gikk ned på høykant.

Deretter gikk vi ut på Svartoksmoloen, som det tok 90 år å bygge. Det var utallige tilbakeslag så ingeniørene i Havnevesenet måtte finne nye byggeteknikker for å finne en varig løsning. Valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d’Hydraulique i Grenoble i Frankrike.

I Berlevåg ble 11.000 tetrapoder, betongblokker med fire bein på 15 -25 tonn hver, løsningen for å stå han av ved Storhavet. Les mer om dem her.

Før vi forlot moloen beundret vi den flotte hyllesten til Kystens Kvinner: “De gullforgyldte hender” av keramiker Ingun Dahlin.

Slik var skulpturene da de var nye, men nå har vær og vind tæret på dem i drøye to år, og gullet er slitt vekk.

Deretter var vi på Havnemuseet hvor vi så en interessant og instruktiv film om slitet med å bygge moloen, og lokomotivet fra en egen jernbane som fraktet tetrapodene ut til moloen. Utstilingen viser også hvordan folk ble fraktet ut til Hurtigruten før den kunne gå til kai som nå, og minner fra Pomorhandelen.

På vei fra moloen og museet treffer vi maler og grafisk designer Bente Kystad Syr og mann, og som vanlig blir vi pratanes lenge og vel. De gir oss flere tips om hva vi bør se på, og Russehamna samt Store Molvik burde vi besøke. Riktignok 20 km på vei som ga Bart’s støtdempere voldsom massasje, men folkens, det var verd hvert bidige hump! Plutselig åpner landskapet seg, en enerom halvsirkelformet sandstrand, steile fjellvegger på sidene og i synsranden. Vi mister nesten pusten, og selv ordrike meg blir målløs.

Fiskesuppe og en kald pils i sola i Berlevåg

Tilbake på humpetitten vei og inn på Havblikk kafe og Pub igjen, nå til perfekt fiskesuppe kokt på kveite……

og Norge- Skottland på storskjerm.

Vi var også en liten ekpedisjon ut til Kjølnes fyr. Dette sier Store norske leksikon: Kjølnes fyr ble bygget for å få skipstrafikken til å holde klar av det utstikkende Nåleneset, som ligger en snau mil øst for Kjølnes. Samtidig lyste fyret vestover mot innseilingen til havna i Berlevåg. Det fikk et 20 meter høyt støpejernstårn.

På slutten av andre verdenskrig ble dette og resten av fyrstasjonen ødelagt av tyske styrker på tilbaketog. I 1947 ble det satt opp et nytt bifyr, men først i 1949 var hele fyrstasjonen bygget opp igjen, da med et betongtårn. Det kom vei forbi fyret i 1959, og i 1998 ble fyrstasjonen fredet.

Etter serveringen på Havblikk som forrett ble det sein middag på restaurant Oliver. Her serveres lokale delikatesser så det holder

Og så……er det omborkjøring på Hurtigruta Polarlys kl. 22.35.

I morra runder vi av Den Store Finnmarksturen.

Kikk innom!

Reisebrev #9 underveis – 14.6.23

Dag 9 Basecamp Båtsfjord

Jeg vet ikke om det er aldersbetinget, men det er forbasket ok å sove litt lenger om morra’n, spise langsom, stor frokost, ha påfylling av drivstoff til bil og folk rett utenfor døra og som eneste punkt på dagsorden å oppsøke Turistkontoret.

Der møter vi Ståle, som har tid og massevis av relevant kunnskap for perlesøkende søringer. Perletur er forresten en trykksak med kart og en nettside han ber oss kikke på. Vi går derfra smekkfulle av info for de nærmeste dager, og har også fått med oss en del fakta om stedet.

Båtsfjord er det mest rendyrkede fiskeværet på Finnmarkskysten. Det ligger innerst i Båtsfjorden. Innbyggertallet er ca. 2100. Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Finnmark med rundt 10 000 båtanløp i året og har en rekke anlegg for fiskeforedling. Båtsfjord har hurtigruteanløp og flyplass med rutegående trafikk.

Daglig bussforbindelse til hele Finnmark gjør også at dette er et perfekt punkt å etablere Basecamp. Det er også verd å nevne at her er det ikke stor fraflytning, her peker de fleste piler oppover takket være bedriften Lerøy Havfisk og en rekke andre fiskeribedrifter og underleverandører som går så det suser.

Båtsfjord Brygge

En lett lunsj i « huset vårt», litt kaivandring og plutselig er det tid for inntak av noe «tessæbært».( uttrykk fra det Brinchmannske hjem som betyr: Mat og drikke servert på bord med duk av folk som har dette som yrke). Det tessæbærte som ble bært fram på Båtsfjord Brygge var en gos porsjon kongekrabbesuppe som vi delte til forrett. Hovedretter: Sissel fikk grillet tørrfisk og gubben frityrstekte torsketunger. Veldig smakelig og delikat. Stedet kan absolutt anbefales.

Vi har Netflix og greier i eget hus og tar nachspiel der!

Natti – natti

Reisebrev #4 underveis 8.-9.6.23

Dag 4 Skattejakt

Før avreise fra Karasjok idag besøkte vi Sametinget (Sámediggi). Et helt fantastisk bygg som i seg selv presenterer samisk kultur, konstruert med trepanel og bundet sammen med gigantiske limtreprofiler. Interiør med bl.a. Masi kvartsitt, et imponerende steinprodukt. Vi fikk tilgang til plenumssalen og hørte på engasjert samisk ungdom ( norsk språklige) debattere.

Mye symbolikk i utformingen av bygget

Sápmi Park nær hotell Scandic viste en rekke originale jordgammer, og en gigant jord- og torvgamme som fungerte som partytelt.

Vi får en melding og et tips mens vi er i Karasjok: Engholm Husky for overnatting og godt matstell ble anbefalt av en av våre tipsere som har overnattet der. Sjekk ut lenken om du er interessert.

Levajok Fjellstue

Vi kjører bare 250 km i dag, tar E6 langs grenseelva Tana med Finland på høyre bredd i strålende sol. Det ble en god opplevelse. Et kaffe- og vaffelstopp på Levajok Fjellstue ble ekstra hyggelig da vi kom i prat med både utenlandske og norske folk underveis. Vi kjenner jo stedet som sjekkpunkt under Finnmarksløpet som vi hvert år følger på TV.

Ved Tana bru tar vi E6 mot Varangerbotn. Videre derfra på sørsiden av Varangerfjorden mot Kirkenes, men vi har ikke tenkt oss helt dit, men til Bugøynes. Etter ca 4 mil tar vi av på Fv355 og kjører til Pikku-Suomi ( lille Finland) som Bugøynes kalles.

Sjekker inn i Bistroen, får topp koselig rom i Hedvighuset, merker meg i farten at stedet også har PUB!! Reserverer bord til i kveld i Bistroen og sjekker meny med Kongekrabbe
( ikke aktuelt for oss da vi skal på havet for å høste slike i morgen), reinsdyr, hval og andre lokale delikatesser!

Noen iskalde Aass Ankerpils på rommet, en liten en på øret, og vi er krystallklare for hva stedet har å by på !

Reisebrev #3 underveis 7.-8.6.23

Dag 3 transportetappe

Start fra Luleå kl. 07.00 og rett ut på E4 med Karasjok som dagens mål.

Vi liker å kjøre bil, men på disse veiene er det ingen spenning i hva som skjuler seg bak neste sving. For bak neste sving er det en ny snorrett strekning hvor evt spenning ligger i om den er på én km eller flerfoldige km… Neida, vi klager ikke! Vi har jo valgt denne ruta fordi det er den beste transportetappe til området rundt Varangerhalvøya som vi skal utforske nærmere.

HEISANN! Der er vi i Pajala på svenskesida, og plutselig i Finland gitt!

Vi må fôres alle tre og stopper på et lite sted som heter noe. Fyller diesel og spør en finne, på engelsk må vite, hvordan betaling kan foretas. Med ansikt som hopperen Janne Ahonen svarer han: Aurååå!

En nærliggende Diner besøkes, mat bestilles og betales med Aurååå.

Jeg kan to ord på finsk og prøver å sjarmere kassadamen med: hyvää joalua! Hun forblir uttrykksløs, men gir meg kassalappen. Litt for tidlig å ønske finnene God Jul?

Inn i Norge og på Finnmarksvidda som strekker seg, relativt goldt på denne årstid, mot det uendelige.

Vi passerer Kautokeino ganske raskt. Men vi får en masse tips fra dere underveis, noen etter at vi har passert stedet. Det gjør ikke noe, bare tips! Vi vurderer det vi får inn, og passer det i Reiseplanleggeren legger vi det inn etterhvert.

I Kautokeino anbefaler vi derfor Arctic Motell for fin overnatting og god mat, samt Juhls Sølvsmie – viden kjent og som siden 1959 har holdt til i Kautokeino på Finnmarksvidda og var det første verkstedet for sølvsmykker i Finnmark.

Mens vi kjører kommer naturen kastet på oss med elva Kárásjohka på høyre side og en morsom veitrasé som svinger seg parallellt med elva.

Vi når Hotel Scandic Karasjok som er det siste vi har forhåndsbestilt av overnatting.

Her skal vi planlegge neste destinasjon ut fra tips fra våre følgere og lokale innspill

Sametinget (Sámediggi) har plenumsmøter og mange av representantene bor her på hotellet.

Klart neste stopp blir her i Karasjok: Sametinget!

Sogndalstrand Kulturhotell – kysthistorie, kultur og natur

Vi er på tur og tar veien langs Jæren fra Stavanger. Et fantastisk landskap med et stormpisket hav og glattskurte bergnabber. Vi tok E39 ut av Stavanger, fulgte Rv444 og deretter Fv44 til Hauge i Dalane.
Ca 2,5 mil sør for Egersund ser vi et skilt til Sogndalstrand Kulturhotell og nysgjerrige som vi er svinger vi nedom og finner nok en perle til Underveis i Norge.

Sogndalstrand er et gammelt ladested fra seilskutetiden med en lang historie. Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste handelsstedene i landet.

Stedet er nå fredet av riksantikvaren.

Det startet med fire rom i det gamle ”Skredderhuset” (fra 1831), og i dag består Sogndalstrand Kulturhotell av 10 forskjellige bygninger, som rommer overnattingsrom, konferanserom med utsikt rett i lakseelva Sokna, restaurant med fokus på kortreist og hjemmelaget, samt pub i det gamle fengselet. Det eldste huset er fra 1831 og alle rom er forskjellige.

Her kan du gå gatelangs og oppleve et unikt, rustikt og sjarmerende kystmiljø fra seilskutetida. Dette kan vi trygt anbefale!

Vauldalen Fjellhotell må oppleves!

Et litt beskjedent ytre rommer et utrolig flott opplevelsessted!

Vauldalen Fjellhotell, Mellomriksveien 912
7370 Vauldalen

Kanskje har du kjørt fra Røros til Sverige og kjørt forbi Vauldalen Fjellhotell og ikke vært klar over hva du har gått glipp av.

For det du møter når du kommer inn i resepsjonen er et blidt, entusiastisk og profesjonelt vertskap som byr på seg selv og strekker seg litt ekstra for at du skal trives.

Vauldalenfolket har en klar filosofi der stedets historie og tradisjon er med i planlegging av måltidene. Nydelig tradisjonskost og smakfulle retter profesjonelt dandert på tallerken og fat, selv når du får det servert i Volldalskoja. Råvarene er kortreist og fra lokale produsenter enten det er elg, rein, og annet kjøtt. Og fisken er gjerne selvfisket fjellfisk (ørret og røye) og brødet er hjembakt.

Volldalskoja er en kjempetrivelig “lavvo” i tømmer hentet fra de indre skogene i Femunden og brokar fra den gamle riksgrensebrua. Inne er det levende lys, fyr på grua, og velsmakende mat . Her står tida stille for: “Det beste med den fine stenklokka som henger på veggen, er at den ikke går.…, for her står tida i ro”, sier vertsfolket.

Vårt reisefølge spiste lunsj på Skottgården som er en gammel ferdasgård fra 1600-tallet. Eldre enn de eldste gruvene på Røros, og fra gammelt av bygdesentrum; Skottgården består av åtte bygninger på et vakkert og lunt tun. Den flere hundre år gamle gården har tradisjon på å ta imot ferdasfolk og var dokumentert gjestgiveri fra 1850. Her har det opp gjennom tidene vært losjert gjester av alle slag. Den drives idag av samme familie som driver i Vauldalen.

På Vauldalen brenner de virkelig for å gi hver gjest en unik opplevelse, uansett hva de foretar seg her oppe. Det de synes er spesielt hyggelig og moro, er å stelle i stand selskap av alle slag. De sier selv at de er så heldige at de kan skreddersy mange ulike opplevelser her på er på fjellet. Flere fine steder kan tas i bruk til å feire det du ønsker: Volldalskoja og Skottgården opplevde vi da vi var der. Og ikke å forglemme den nydelige maten og oppdekningen i spisesalen i hotellet.

Området byr på andre attraksjoner som vårt reisefølge fikk oppleve, bl.a. de flotte omgivelsene, en gammel nedlagt butikk som står som da eieren låste døren for siste gang i 1967 og ikke minst fikk vi kaffe og servering i Sammarstuggu på Kalsa Gårdsbakeri.

Kalsa Gård på Brynhildsvollen ligger på nordsiden av Aursunden. Du kan lese mer om den 450 år gamle historien om Brynhild som slo seg til her.

SKOLO på Seløy i Herøy kommune

Den gamle skolen på Seløy er renovert med stor omtanke, og er omtalt i The Norwegian Review of Architecture.
Her kan du overnatte, drikke kvalitetskaffe, spise pizza, finne utvalgte bøker og kunst i butikken – og nyte panoramautsikten til fjellkjeden De Syv Søstre

Å renovere øyas forfalne samlingspunkt er både bærekraftig og særlig verdifullt for et lite lokalsamfunn. Kulturbygg, overnattingsplass, kaffebar, pizzeria, bokhandel og egne produkter med utvalgte kunstnere: Som gjest er du en viktig og velkommen bidragsyter til driften og drømmen.

Skolo er familiedrevet og helårsåpent, med et unikt særpreg og varm personlighet. Agraff arkitekter har med varsomhet tegnet nye løsninger og bevart det beste og vakreste av det gamle. Skolepultene er ryddet unna og bygget rommer nå omtrent 30 sengeplasser.

Skolo har tre leiligheter og rom der også interiøret har fått mye oppmerksomhet og omtanke; gamle detaljer, splitter nye bad og oppgraderte løsninger, side om side. Leilighetene ligger i andre og tredje etasje. I første etasje har gymsalen blitt kafé, pizzeria og butikk. De gamle kanonballstripene på gulvet er igjen synlige og deilig italiensk pizza lages på det gamle sløydrommet i bakkant, som nå er et moderne kjøkken.

Uteområdet er romslig og lunt, med en flott, ny arkitekttegnet paviljong, hvor du kan nyte den flotte panoramautsikten til eventyrfjellene De Syv Søstre og Dønnamannen.

Skolo ligger midt på lille Seløy, en øy mange mener er hele Helgeland i miniatyr; her kan du bli i mange dager og ikke kjede deg. Seløya gir deg ro. I gangavstand finner du blant annet Seløy Kystferie, hvor du kan leie kajakk eller bli med på RIB-tur i den fantastisk vakre skjærgården i Herøy. Siden Herøy og Dønna er forbundet med bro er turmulighetene mange, enten du vil ut med kajakk, sykkel, eller gå i fjellet.

  • Skrevet 21.07.2022 www.visitnorway.no – – Kilde: Helgeland Reiseliv as

SKOLO ble også omtalt i julinummeret av “Lev Landlig”. Her er oppslaget:

Du finner det også på Facebook.

Grønolen Fjellgard – som å komme heim ..

Tipserene våre sier:
Nydelig beliggenhet helt for seg selv, knappe 5 minutter fra Beitostølen sentrum. Leiligheten hadde alt vi trengte, med både TV og internett, i tillegg til en liten balkong med fantastisk utsikt. Og når pelskledde venner er velkomne så er det jo midt i blinken! Vi fikk dessverre ikke ikke testet ut noen av måltidene, men de har et godt rykte på seg. Anbefales!

Grønolen ligger nydelig i terrenget. Navnet Grønolen kommer fra det gammelnorske «grænnholl», som betyr den grønne (grankledte) haugen, kollen.

Historien kort fortalt av vertskapet:

Det finnes skrevne kilder om Grønolen fra 1612, men fra 1784 har vår familie holdt til her. Det var Knut Knutsen Tørstad fra Høre som ved et makebytte tok over gården og hans etterkommere har vært her siden. Som sedvane har vært, tok han navnet etter gården.

I 1890 ble gården delt mellom to brødre, og for å få mest mulig lik jord og lik grunn, ble den oppdelt med en bit her og en bit der. Sikkert greit nok med to godt forlikte og enige brødre, men kanskje ikke fullt så enkelt ettersom generasjonene går. Resultatet ble i alle fall slik at naboens hus og fjøs ble liggende mellom vårt hus og fjøs – og for sikkerhets skyld lå også vårt hus på naboens grunn. Dette var bakgrunnen for at våre foreldre, Borghild og Øystein, valgte å bygge nytt våningshus på «den riktige» siden, da de skulle ta over gården. (Det gamle tømmerhuset ble gitt bort til Øystre Slidre Bygdetun ved Heggenes, hvor det står i dag.) Det nye huset ble bygget så stort at man kunne leie ut åtte rom i påsken, som et tilskudd til den relativt skrinne avkastning som en fjellgård kunne gi.
Les mer her: Vår historie – Grønolen Fjellgard

Angvik Gamle Handelssted – en bortgjemt perle på Nordmøre

Vår tipser sier: “Angvik, en bortgjemt perle: Som hotell har det høy standard, et fantastisk kjøkken og ikke minst et personal og vertskap som vet hva de skal gjøre for gjestene sine. Her er stille og rolig; et sted hvor du senker skuldrene. Mange muligheter til aktiviteter og utflukter i nærområdet. Et av de beste stedene vi har bodd på.»

Hotellet sier om seg selv:

Angvik Gamle Handelssted ligger nydelig til


Arven som lever

Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, lokal mat og fint porselen. Angvik Gamle Handelssted er en liten perle ved Tingvollfjorden på Nordmøre med sine 37 rom. Hotellet byr på en perfekt balanse mellom eksklusivitet og en uformell hjemmekoselig atmosfære.

Angvik Gamle Handelssted har røtter tilbake til 1500-tallet, da hollandske seilskuter ankret opp i bukta for å kjøpe tømmer.


Handelsstedet ble drevet av John og Gurianna Angvik. Paret fikk 14 barn, hvor 12 av disse startet egne bedrifter med utgangspunkt i bygda. En unik familiesaga startet, og femte generasjon er fortsatt engasjert i driften.

I dag fremstår hotellet fullt restaurert, med et eget særpreg omgitt av vakker natur. 37 rom, hyggelige stuer, peisild, utsøkt mat av lokale råvarer og et hjelpsomt personale står klar for å ønske deg velkommen.


Hotellet har også et eget museum hvor du kan få et innblikk i Angvik-familiens historie.

Angvik Gamle Handelssted.

Galleri Tore Børn Skjølsvik

Høsten 2010 åpnet “Galleri Tore Bjørn Skjølsvik” på Kultursenteret i Angvik Gamle Handelssted og her kan du se mer en 75 verk av Tore Bjørn Skjølsvik. Han har også et eget galleri i Oslo: “TBS Gallery – Tore Bjørn Skjølsvik


I et tømmerhus fra 1700-tallet opplever du et av Norges flotteste spa.
Hotellets anerkjente kjøkken henter sine råvarer fra fjord, fjell, skog og åker i nærområdet, som tilberedes til en smaksrik og spennende femretters meny, som serveres i Bøkkerstua.