Reisebrev #9 underveis – 14.6.23

Dag 9 Basecamp Båtsfjord

Jeg vet ikke om det er aldersbetinget, men det er forbasket ok å sove litt lenger om morra’n, spise langsom, stor frokost, ha påfylling av drivstoff til bil og folk rett utenfor døra og som eneste punkt på dagsorden å oppsøke Turistkontoret.

Der møter vi Ståle, som har tid og massevis av relevant kunnskap for perlesøkende søringer. Perletur er forresten en trykksak med kart og en nettside han ber oss kikke på. Vi går derfra smekkfulle av info for de nærmeste dager, og har også fått med oss en del fakta om stedet.

Båtsfjord er det mest rendyrkede fiskeværet på Finnmarkskysten. Det ligger innerst i Båtsfjorden. Innbyggertallet er ca. 2100. Båtsfjord er en av de største fiskerihavnene i Finnmark med rundt 10 000 båtanløp i året og har en rekke anlegg for fiskeforedling. Båtsfjord har hurtigruteanløp og flyplass med rutegående trafikk.

Daglig bussforbindelse til hele Finnmark gjør også at dette er et perfekt punkt å etablere Basecamp. Det er også verd å nevne at her er det ikke stor fraflytning, her peker de fleste piler oppover takket være bedriften Lerøy Havfisk og en rekke andre fiskeribedrifter og underleverandører som går så det suser.

Båtsfjord Brygge

En lett lunsj i « huset vårt», litt kaivandring og plutselig er det tid for inntak av noe «tessæbært».( uttrykk fra det Brinchmannske hjem som betyr: Mat og drikke servert på bord med duk av folk som har dette som yrke). Det tessæbærte som ble bært fram på Båtsfjord Brygge var en gos porsjon kongekrabbesuppe som vi delte til forrett. Hovedretter: Sissel fikk grillet tørrfisk og gubben frityrstekte torsketunger. Veldig smakelig og delikat. Stedet kan absolutt anbefales.

Vi har Netflix og greier i eget hus og tar nachspiel der!

Natti – natti

Reisebrev #6 underveis 10.6.23

KONGEKRABBE i dag!

Vi har sovet i gode senger på det hyggelige rommet i Hedvighuset. Pratet med en finsk turist som var lykkelig over at “alle” snakker finsk i Bugøynes, og en lærer fra den internasjonale skolen i Fredrikstad. Han var på tur med en tiendeklasse som skulle lære om Finnmark, kultur og levesett i denne delen av Norge.
Frokost på kjøkkenet og kl. 10.30 ned til Bistroen og så på kaia. Der var det på med flytedrakt og redningsvest, ut i åpen båt med Trond og sønnen Tor Oscar. Maksvær, vindstyrke 4 og sol. Bærre ho Sissel og æ! Vi er også nå på rett plass til rett tid. I dorgefart ut til krabbeteinan får vi historien om dette stedet fra krigens dager og den dramatiske tyske kapitulasjon hvor Bugøynes var en av de få stedene som ikke ble brent. Les om “Bygda som ikke ble brent under krigen”

Vi lytter, vi lærer og blir tenksomme når vi funderer over hvordan folket i Finnmark har overlevd! Ikke bare 2. verdenskrig, men også alle utfordringer været, beliggenheten og storsamfunnet har budt dette standhaftige folket på.

Så er vi tilbake i nåtid, drar vi teina, henter ut hver vår kongekrabbe med grep om to av dyrets mange ben, og lærer å skjære krabbe. Så fôrer vi steinkobber med krabbehuset, og går til kai.

Vi får av oss flytedressene og en halvtime senere serveres kongekrabbebeina våre steamet i Bistroen. Største forretten vi har spist, så vi går nok for noe enkelt på menyen til kveldens middag!

Stort måltid! Tilbehør aioli, mangosalsa og godt, hjembakt brød. Vi gjorde en heltemodig innsats for å spise opp alt. Klarte det bare nesten……

Imorgen drar vi fra dette fantastiske stedet og til Ekkerøy, et sted som ligger strategisk til for oss mellom Vardø og Vadsø.

Heng med!

Reisebrev #5 underveis 9.-11.6.23

Dag 5 Skattejakt – Bugøynes!

https://youtu.be/ziSlaWkgfIA

Visit Bugøynes drives av Trond Høiberget og hans familie. Gårsdagens måltid på Bistroen ble noe helt spesielt. FOLKA! Vi føler faktisk vi allerede kjenner dem; servitørene og familien som driver stedet. De er alle så «rett på», har tid til oss, har tid til å svare på alt og å snakke om helt personlige ting. Trond er sjefen, superkokk, tryller fram egne surdeigsbrød og andre bakervarer, spiller piano mellom kundemottak og tusen gjøremål … hva er det han ikke behersker? Kan vi matche hans kokkekunst?

Vi bestiller stekt hvalbiff som kommer med potetterrin, soppstuing, krydret løk og tyttebærkrem. Hvalbiff bestiller du ikke rå, medium eller well done….den kan bare stekes på én måte. Vi har laget mang en hvalbiff, men …Halleluja…denne topper. Jeg må i all beskjedenhet si jeg lager bra crème brûlée, så her kan jeg ta’n. Men akk: den ser litt trist ut uten friske bær på toppen, men kokken Trond hadde lurt et lag multer i bunnen som fikk fram en nydelig syrlig smak. Sissel spiste sjokoladefondant. Den skal være sprø med varm flytende sjokolade inni. Dette er litt trikcky å få til, men her var det selvsagt perfekt!

Reisebrev #4 underveis 8.-9.6.23

Dag 4 Skattejakt

Før avreise fra Karasjok idag besøkte vi Sametinget (Sámediggi). Et helt fantastisk bygg som i seg selv presenterer samisk kultur, konstruert med trepanel og bundet sammen med gigantiske limtreprofiler. Interiør med bl.a. Masi kvartsitt, et imponerende steinprodukt. Vi fikk tilgang til plenumssalen og hørte på engasjert samisk ungdom ( norsk språklige) debattere.

Mye symbolikk i utformingen av bygget

Sápmi Park nær hotell Scandic viste en rekke originale jordgammer, og en gigant jord- og torvgamme som fungerte som partytelt.

Vi får en melding og et tips mens vi er i Karasjok: Engholm Husky for overnatting og godt matstell ble anbefalt av en av våre tipsere som har overnattet der. Sjekk ut lenken om du er interessert.

Levajok Fjellstue

Vi kjører bare 250 km i dag, tar E6 langs grenseelva Tana med Finland på høyre bredd i strålende sol. Det ble en god opplevelse. Et kaffe- og vaffelstopp på Levajok Fjellstue ble ekstra hyggelig da vi kom i prat med både utenlandske og norske folk underveis. Vi kjenner jo stedet som sjekkpunkt under Finnmarksløpet som vi hvert år følger på TV.

Ved Tana bru tar vi E6 mot Varangerbotn. Videre derfra på sørsiden av Varangerfjorden mot Kirkenes, men vi har ikke tenkt oss helt dit, men til Bugøynes. Etter ca 4 mil tar vi av på Fv355 og kjører til Pikku-Suomi ( lille Finland) som Bugøynes kalles.

Sjekker inn i Bistroen, får topp koselig rom i Hedvighuset, merker meg i farten at stedet også har PUB!! Reserverer bord til i kveld i Bistroen og sjekker meny med Kongekrabbe
( ikke aktuelt for oss da vi skal på havet for å høste slike i morgen), reinsdyr, hval og andre lokale delikatesser!

Noen iskalde Aass Ankerpils på rommet, en liten en på øret, og vi er krystallklare for hva stedet har å by på !

Reisebrev #2 underveis 6.-7.6.23

Dag 2 Transportetappe.

Praktisk og veldig bra selvbetjent frokost på hyggelige Villa Sedin, rett ut på E4 og fartsholder på 110 Km. Kjedelig, men effektiv framdrift. Utrolig høy veistandard, bra merking og lite trafikk. Har passert bare et par bobiler og de var tyske.

Vi eier halve bilen hver, Sissel og jeg, og selv om hun hevder å eie den halvparten hvor rattet sitter, deler vi alltid på kjøringen når vi er på langtur. Før var øktene litt lenger, men nå skifter Bart fører etter ca 150 km. Vi unngår å bli slitne (bortsett fra at smella konstant går på meg med dikt og sang, men deleier av rattsiden virker å holde ut) og passasjer-tilværelsen er fortreffelig.

Vi stopper for lunsj ved stranden av Botniska viken og tar en god pause i strålene vær (men kald vind!), før vi tar siste etappe til Luleå.

Park Hotell er litt loslitt, men med parkering i bakgården, rimelig og innsjekk med kode.

Så stikker vi ut i det fine været for å fange noe å spise ( og et par øl?).

I morgen blir det spøk og spenning for da skal vi til Karasjok hvor turen virkelig begynner, og veien blir nok via Finland ser det ut til.

Følg med, for nå kommer vi snart inn i Norge igjen!

Reisebrev #1 underveis 6.6.23

Dag 1 Transportetappe.

Diesel til besvær, Svenska Flaggans dag, Mat til vårt behag.

Avreise fra Lambertseter kl. 06.00. Stopp på Espa for å hjelpe Bolleland til å nå årets salgsmål på 2,2 mill boller!! Hardt ror styrbord ved Nybergsund og passerer svenskegrensa med kurs for Sveg hvor Bart gulper i seg diesel.
Kurs mot E4 parallellt med kysten. Paddeflatt, flott veidekke og høy fart. Da sjekker vi tilfeldig turens driftskonto og ser at diesel i Sveg, 20,5 liter er belastet med kr. 2000,-!! Banneord med samtidig u-sving og full guffe tilbake til Sveg. Svenskene er mistenksomme. Dersom du ikke betaler drivstoff inne i kassa, men bruker kortautomat, reserveres kr. 2000,-! på ditt kort i fire dager. Kjapp som jeg er, hadde jeg ikke lest instruks og ikke fått kvittering, men pumpe-svensken er fremdeles i live og vi sjekker ulike alternativ før vi fyller neste gang. Det ble 5 mil ekstra, men sen frokost i det fri, medbrakt matpakke med egg og sterk kaffe….og livet smiler!
Vi nærmer oss målet for første etappe, Härnösand, det er Svenska Flaggans Dag, flagg på stengene, men ikke et menneske å se. Jo, der ser vi en ungdom i fillete jeans, med flagg. Hurra for 17. mai!
Vi bor på Villa Sedin, B&B. Supersjarmerende og rimelig.
Det ble anbefalt å spise på Matverkstan. Sjekk bildet og prisen 299,- pr pers.
Svensker er vel som svenske folk flest?!
Men det skal de ha….transportetapper det er Sverige det!

Sogndalstrand Kulturhotell – kysthistorie, kultur og natur

Vi er på tur og tar veien langs Jæren fra Stavanger. Et fantastisk landskap med et stormpisket hav og glattskurte bergnabber. Vi tok E39 ut av Stavanger, fulgte Rv444 og deretter Fv44 til Hauge i Dalane.
Ca 2,5 mil sør for Egersund ser vi et skilt til Sogndalstrand Kulturhotell og nysgjerrige som vi er svinger vi nedom og finner nok en perle til Underveis i Norge.

Sogndalstrand er et gammelt ladested fra seilskutetiden med en lang historie. Allerede i 1660 årene ble Sogndalstrand nevnt som et av de betydeligste handelsstedene i landet.

Stedet er nå fredet av riksantikvaren.

Det startet med fire rom i det gamle ”Skredderhuset” (fra 1831), og i dag består Sogndalstrand Kulturhotell av 10 forskjellige bygninger, som rommer overnattingsrom, konferanserom med utsikt rett i lakseelva Sokna, restaurant med fokus på kortreist og hjemmelaget, samt pub i det gamle fengselet. Det eldste huset er fra 1831 og alle rom er forskjellige.

Her kan du gå gatelangs og oppleve et unikt, rustikt og sjarmerende kystmiljø fra seilskutetida. Dette kan vi trygt anbefale!

The Bolder – der du “svever” over Lysefjorden

Da vi hørte om The Bolder ved Lysefjorden, designet av arkitektstudioet Snøhetta, og beskrevet av Forbes Magazine som «Et av 25 overraskende steder å sove rundt om i verden», heiv vi oss rundt og booket en av hyttene.

Vi bodde i en SkyLodge, én av to som er på 22 m2 og inneholder to doble soverom, designerkjøkken fra Vipp, fullt utstyrt bad og spisestue med en fantastisk fjordutsikt.

Fra beskrivelser vi kunne lese vet vi: “De to-etasjes kubene er bygget av kanadisk sedertre. For å minimere fotavtrykket i landskapet, står den på en enkel søyle og ruver over Lysefjorden. Det er nesten som å sove i skyene. Det unike design gjør at hyttene vil svaie forsiktig på vindfulle dager. SkyLodge vant prisen for “Årets beste hytteprosjekt 2020″. Arkitekten er John Birger Grytdal”

Det var nok ikke det beste været vi ankom i en tåkete og våt februardag, men for en opplevelse det ble!

Konseptet er at du bringer med din egen mat og drikke (skjønt en flaske god rødvin var satt fram til oss ved ankomst), men alle fasiliteter for selv å tilberede et måltid er til de grader tilstede i ultramoderne design og kvalitet. Hyttene er bygget for å minimere fotavtrykket i naturen, montert på én solid påle. Utsikten utover Lysefjorden og fjellheimen rundt er fantastisk. Sterk vind fikk hytta til å gynge svakt, tåka lettet og vi fikk den mye omtate fjordutsikten. Dette er noe vi virkelig anbefaler.

Vauldalen Fjellhotell må oppleves!

Et litt beskjedent ytre rommer et utrolig flott opplevelsessted!

Vauldalen Fjellhotell, Mellomriksveien 912
7370 Vauldalen

Kanskje har du kjørt fra Røros til Sverige og kjørt forbi Vauldalen Fjellhotell og ikke vært klar over hva du har gått glipp av.

For det du møter når du kommer inn i resepsjonen er et blidt, entusiastisk og profesjonelt vertskap som byr på seg selv og strekker seg litt ekstra for at du skal trives.

Vauldalenfolket har en klar filosofi der stedets historie og tradisjon er med i planlegging av måltidene. Nydelig tradisjonskost og smakfulle retter profesjonelt dandert på tallerken og fat, selv når du får det servert i Volldalskoja. Råvarene er kortreist og fra lokale produsenter enten det er elg, rein, og annet kjøtt. Og fisken er gjerne selvfisket fjellfisk (ørret og røye) og brødet er hjembakt.

Volldalskoja er en kjempetrivelig “lavvo” i tømmer hentet fra de indre skogene i Femunden og brokar fra den gamle riksgrensebrua. Inne er det levende lys, fyr på grua, og velsmakende mat . Her står tida stille for: “Det beste med den fine stenklokka som henger på veggen, er at den ikke går.…, for her står tida i ro”, sier vertsfolket.

Vårt reisefølge spiste lunsj på Skottgården som er en gammel ferdasgård fra 1600-tallet. Eldre enn de eldste gruvene på Røros, og fra gammelt av bygdesentrum; Skottgården består av åtte bygninger på et vakkert og lunt tun. Den flere hundre år gamle gården har tradisjon på å ta imot ferdasfolk og var dokumentert gjestgiveri fra 1850. Her har det opp gjennom tidene vært losjert gjester av alle slag. Den drives idag av samme familie som driver i Vauldalen.

På Vauldalen brenner de virkelig for å gi hver gjest en unik opplevelse, uansett hva de foretar seg her oppe. Det de synes er spesielt hyggelig og moro, er å stelle i stand selskap av alle slag. De sier selv at de er så heldige at de kan skreddersy mange ulike opplevelser her på er på fjellet. Flere fine steder kan tas i bruk til å feire det du ønsker: Volldalskoja og Skottgården opplevde vi da vi var der. Og ikke å forglemme den nydelige maten og oppdekningen i spisesalen i hotellet.

Området byr på andre attraksjoner som vårt reisefølge fikk oppleve, bl.a. de flotte omgivelsene, en gammel nedlagt butikk som står som da eieren låste døren for siste gang i 1967 og ikke minst fikk vi kaffe og servering i Sammarstuggu på Kalsa Gårdsbakeri.

Kalsa Gård på Brynhildsvollen ligger på nordsiden av Aursunden. Du kan lese mer om den 450 år gamle historien om Brynhild som slo seg til her.

SKOLO på Seløy i Herøy kommune

Den gamle skolen på Seløy er renovert med stor omtanke, og er omtalt i The Norwegian Review of Architecture.
Her kan du overnatte, drikke kvalitetskaffe, spise pizza, finne utvalgte bøker og kunst i butikken – og nyte panoramautsikten til fjellkjeden De Syv Søstre

Å renovere øyas forfalne samlingspunkt er både bærekraftig og særlig verdifullt for et lite lokalsamfunn. Kulturbygg, overnattingsplass, kaffebar, pizzeria, bokhandel og egne produkter med utvalgte kunstnere: Som gjest er du en viktig og velkommen bidragsyter til driften og drømmen.

Skolo er familiedrevet og helårsåpent, med et unikt særpreg og varm personlighet. Agraff arkitekter har med varsomhet tegnet nye løsninger og bevart det beste og vakreste av det gamle. Skolepultene er ryddet unna og bygget rommer nå omtrent 30 sengeplasser.

Skolo har tre leiligheter og rom der også interiøret har fått mye oppmerksomhet og omtanke; gamle detaljer, splitter nye bad og oppgraderte løsninger, side om side. Leilighetene ligger i andre og tredje etasje. I første etasje har gymsalen blitt kafé, pizzeria og butikk. De gamle kanonballstripene på gulvet er igjen synlige og deilig italiensk pizza lages på det gamle sløydrommet i bakkant, som nå er et moderne kjøkken.

Uteområdet er romslig og lunt, med en flott, ny arkitekttegnet paviljong, hvor du kan nyte den flotte panoramautsikten til eventyrfjellene De Syv Søstre og Dønnamannen.

Skolo ligger midt på lille Seløy, en øy mange mener er hele Helgeland i miniatyr; her kan du bli i mange dager og ikke kjede deg. Seløya gir deg ro. I gangavstand finner du blant annet Seløy Kystferie, hvor du kan leie kajakk eller bli med på RIB-tur i den fantastisk vakre skjærgården i Herøy. Siden Herøy og Dønna er forbundet med bro er turmulighetene mange, enten du vil ut med kajakk, sykkel, eller gå i fjellet.

  • Skrevet 21.07.2022 www.visitnorway.no – – Kilde: Helgeland Reiseliv as

SKOLO ble også omtalt i julinummeret av “Lev Landlig”. Her er oppslaget:

Du finner det også på Facebook.