Reisebrev #12 undeveis 17.6.23

Dag 12 BERLEVÅG

Vi hadde tenkt å avslutte skriveriene idag og takke for turen, men det må bli imorgen. Berlevåg tok tak i oss, ville ikke slippe, og takk for det.

Veien ut gjennom Kongsfjorddalen tok nesten pusten fra oss. I store svinger tok vi inn storhavet og naturen så voldsomt at vi måtte ta en bildestopp ved Kongsfjord landhandel. Stengt idag, men en perle av et sted. Kongsfjord Landhandel er tildelt Olavsrosa fra Norsk Kulturarv.

Vannskulpturen heter «Flytende stein» (laget av en kunstner fra Tyskland) og ble overrakt Kongsfjord i august 2006. En storslått gave fra Per Simble og en stor begivenhet for kommunen og ikke minst Kongsfjord.
    

I Berlevåg fant vi Havblikk Kafé og Pub, et hyggelig, lokalt samlingssted. Kaffe og eplekake med is gikk ned på høykant.

Deretter gikk vi ut på Svartoksmoloen, som det tok 90 år å bygge. Det var utallige tilbakeslag så ingeniørene i Havnevesenet måtte finne nye byggeteknikker for å finne en varig løsning. Valget falt på en fransk oppfinnelse – tetrapoden. En firebent konstruksjon støpt i betong, testet ut og brukt ved en rekke moloanlegg i verden. Tetrapoder ble utviklet i 1950 av Laboratoire Dauphinois d’Hydraulique i Grenoble i Frankrike.

I Berlevåg ble 11.000 tetrapoder, betongblokker med fire bein på 15 -25 tonn hver, løsningen for å stå han av ved Storhavet. Les mer om dem her.

Før vi forlot moloen beundret vi den flotte hyllesten til Kystens Kvinner: «De gullforgyldte hender» av keramiker Ingun Dahlin.

Slik var skulpturene da de var nye, men nå har vær og vind tæret på dem i drøye to år, og gullet er slitt vekk.

Deretter var vi på Havnemuseet hvor vi så en interessant og instruktiv film om slitet med å bygge moloen, og lokomotivet fra en egen jernbane som fraktet tetrapodene ut til moloen. Utstilingen viser også hvordan folk ble fraktet ut til Hurtigruten før den kunne gå til kai som nå, og minner fra Pomorhandelen.

På vei fra moloen og museet treffer vi maler og grafisk designer Bente Kystad Syr og mann, og som vanlig blir vi pratanes lenge og vel. De gir oss flere tips om hva vi bør se på, og Russehamna samt Store Molvik burde vi besøke. Riktignok 20 km på vei som ga Bart’s støtdempere voldsom massasje, men folkens, det var verd hvert bidige hump! Plutselig åpner landskapet seg, en enerom halvsirkelformet sandstrand, steile fjellvegger på sidene og i synsranden. Vi mister nesten pusten, og selv ordrike meg blir målløs.

Fiskesuppe og en kald pils i sola i Berlevåg

Tilbake på humpetitten vei og inn på Havblikk kafe og Pub igjen, nå til perfekt fiskesuppe kokt på kveite……

og Norge- Skottland på storskjerm.

Vi var også en liten ekpedisjon ut til Kjølnes fyr. Dette sier Store norske leksikon: Kjølnes fyr ble bygget for å få skipstrafikken til å holde klar av det utstikkende Nåleneset, som ligger en snau mil øst for Kjølnes. Samtidig lyste fyret vestover mot innseilingen til havna i Berlevåg. Det fikk et 20 meter høyt støpejernstårn.

På slutten av andre verdenskrig ble dette og resten av fyrstasjonen ødelagt av tyske styrker på tilbaketog. I 1947 ble det satt opp et nytt bifyr, men først i 1949 var hele fyrstasjonen bygget opp igjen, da med et betongtårn. Det kom vei forbi fyret i 1959, og i 1998 ble fyrstasjonen fredet.

Etter serveringen på Havblikk som forrett ble det sein middag på restaurant Oliver. Her serveres lokale delikatesser så det holder

Og så……er det omborkjøring på Hurtigruta Polarlys kl. 22.35.

I morra runder vi av Den Store Finnmarksturen.

Kikk innom!

Reisebrev #10 underveis 15.6.23

Dag 10 Basecamp Båtsfjord

Lettskyet vær litt yr, litt sol, perfekt for fottur.

Vi tar en av de foreslåtte perleturene til Ytre Syltefjord. 34 km fra Båtsfjord til veis ende.

Svinger av i Syltefjordkrysset og inn i en utrolig vakker og spennende dal. Stupbratt i svinger mellom dype morener til den vider seg ut, fruktbar og grønn med lakseelva i glinsende svinger ut mot havet.

Parkerer der veien slutter og velger turstien mot Ytre Syltefjord. Lett i starten, mer krevende over store partier med rullestein. Erfaring fra fjellheimen sørpå er godt å ha, for stivalget blir viktig etterhvert. Når vi navigerer utenom rullesteinene går farten opp og sjansen for beinbrekkasje ned. Vi er heldigvis skodd for terrenget og kledd for å ta kulingkast med regn om det kommer. Flott landskap, utrolige fargenyanser i rullestein og bergvegger.

Det er viktig å kaste et blikk bakover av og til, og da vi så en endring i været, returnerte vi til bilen. Men det ble en fin tur, og vi er takknemlige for at de gamle beina fremdeles bærer også i ulendt terreng, om enn ikke så langt som før.

På veien tilbake svinger vi innom Farmen-Syltefjord Camping. Farmen er en gammel låve, oppusset og renovert til kafé og lokale for fest og moro. Her treffer vi far og sønn Olsborg i full sving med snekring på nytt kjøkken og interiøret er stabla litt her og der for å gi armslag. Ja, her er det vel stengt? Å, nei da! Snekringa stoppes, kaffe kokes….og nystekte vaffelkaka med tilbehør kommer på bordet. Ja, vi har jo sluttet å undre oss over gjestfrihet for lengst. Lokalet, sjekk bildet, er et bruks-og museumslokale og vi får kyndig visning av raritetene. Lokalet er stort, tar 200 feststemte gjester når det arrangeres konsert og samlinger. Vi spør, de svarer, vi gumler vaffelkaka, takker for oss og returnerer til Basecamp.

Takk for at slike folk finnes!

Takk for idag!

Reisebrev #4 underveis 8.-9.6.23

Dag 4 Skattejakt

Før avreise fra Karasjok idag besøkte vi Sametinget (Sámediggi). Et helt fantastisk bygg som i seg selv presenterer samisk kultur, konstruert med trepanel og bundet sammen med gigantiske limtreprofiler. Interiør med bl.a. Masi kvartsitt, et imponerende steinprodukt. Vi fikk tilgang til plenumssalen og hørte på engasjert samisk ungdom ( norsk språklige) debattere.

Mye symbolikk i utformingen av bygget

Sápmi Park nær hotell Scandic viste en rekke originale jordgammer, og en gigant jord- og torvgamme som fungerte som partytelt.

Vi får en melding og et tips mens vi er i Karasjok: Engholm Husky for overnatting og godt matstell ble anbefalt av en av våre tipsere som har overnattet der. Sjekk ut lenken om du er interessert.

Levajok Fjellstue

Vi kjører bare 250 km i dag, tar E6 langs grenseelva Tana med Finland på høyre bredd i strålende sol. Det ble en god opplevelse. Et kaffe- og vaffelstopp på Levajok Fjellstue ble ekstra hyggelig da vi kom i prat med både utenlandske og norske folk underveis. Vi kjenner jo stedet som sjekkpunkt under Finnmarksløpet som vi hvert år følger på TV.

Ved Tana bru tar vi E6 mot Varangerbotn. Videre derfra på sørsiden av Varangerfjorden mot Kirkenes, men vi har ikke tenkt oss helt dit, men til Bugøynes. Etter ca 4 mil tar vi av på Fv355 og kjører til Pikku-Suomi ( lille Finland) som Bugøynes kalles.

Sjekker inn i Bistroen, får topp koselig rom i Hedvighuset, merker meg i farten at stedet også har PUB!! Reserverer bord til i kveld i Bistroen og sjekker meny med Kongekrabbe
( ikke aktuelt for oss da vi skal på havet for å høste slike i morgen), reinsdyr, hval og andre lokale delikatesser!

Noen iskalde Aass Ankerpils på rommet, en liten en på øret, og vi er krystallklare for hva stedet har å by på !

Reisebrev #3 underveis 7.-8.6.23

Dag 3 transportetappe

Start fra Luleå kl. 07.00 og rett ut på E4 med Karasjok som dagens mål.

Vi liker å kjøre bil, men på disse veiene er det ingen spenning i hva som skjuler seg bak neste sving. For bak neste sving er det en ny snorrett strekning hvor evt spenning ligger i om den er på én km eller flerfoldige km… Neida, vi klager ikke! Vi har jo valgt denne ruta fordi det er den beste transportetappe til området rundt Varangerhalvøya som vi skal utforske nærmere.

HEISANN! Der er vi i Pajala på svenskesida, og plutselig i Finland gitt!

Vi må fôres alle tre og stopper på et lite sted som heter noe. Fyller diesel og spør en finne, på engelsk må vite, hvordan betaling kan foretas. Med ansikt som hopperen Janne Ahonen svarer han: Aurååå!

En nærliggende Diner besøkes, mat bestilles og betales med Aurååå.

Jeg kan to ord på finsk og prøver å sjarmere kassadamen med: hyvää joalua! Hun forblir uttrykksløs, men gir meg kassalappen. Litt for tidlig å ønske finnene God Jul?

Inn i Norge og på Finnmarksvidda som strekker seg, relativt goldt på denne årstid, mot det uendelige.

Vi passerer Kautokeino ganske raskt. Men vi får en masse tips fra dere underveis, noen etter at vi har passert stedet. Det gjør ikke noe, bare tips! Vi vurderer det vi får inn, og passer det i Reiseplanleggeren legger vi det inn etterhvert.

I Kautokeino anbefaler vi derfor Arctic Motell for fin overnatting og god mat, samt Juhls Sølvsmie – viden kjent og som siden 1959 har holdt til i Kautokeino på Finnmarksvidda og var det første verkstedet for sølvsmykker i Finnmark.

Mens vi kjører kommer naturen kastet på oss med elva Kárásjohka på høyre side og en morsom veitrasé som svinger seg parallellt med elva.

Vi når Hotel Scandic Karasjok som er det siste vi har forhåndsbestilt av overnatting.

Her skal vi planlegge neste destinasjon ut fra tips fra våre følgere og lokale innspill

Sametinget (Sámediggi) har plenumsmøter og mange av representantene bor her på hotellet.

Klart neste stopp blir her i Karasjok: Sametinget!

FØLG OSS TIL / I FINNMARK

Avreise tirsdag 6. juni 2023

Startpunkt Lambertseter

Tre «veteraner»: Bart-Toyota 2011 modell, Sissel-1942 modell og Gubben-1940 modell, er på vei nordover for å utforske Finnmark.
Én av oss går på diesel, de to andre på begeistring.

Fra 6. juni kan du følge oss på Facebookgruppen vår.

 http://Facebook.com/groups/underveisinorge.no hvor vi skriver daglige rapporter. Etterhvert blir godbiter vi finner, lagt inn i vår reiseplanlegger.

Vi ønsker alle god sommer!