Villa Solvorn B&B – nok et herlig sted i Solvorn

Villa Solvorn er et lite, familiedrevet gjestehus. Alle rommene er lyse og hjemmekoselige med gode senger. Familierommet er ca 17 kvm, og dobbeltrommene fra 8 til 10 kvm. Huset har to bad og et toalett, alle er delte mellom rommene. Det er felles stue og hage med mange koselige sitteplasser. Du kan lage din egen mat ute i pergolaen med grill. Røyking er forbudt innendørs fordi brannalarmer er installert i alle bygninger i bevaringsområdet i Solvorn.

Villa Solvorn har en god kontinental frokost-meny fra 08.00 til 10.00. hver dag. En kan også spise ute i hagen under tak og på veranda. Hund eller andre kjæledyr er ikke tillatt.

Du kan også leie; to single og to doble kajakkar, ein 13 fot båt med 15 hk utenbordsmotor, to el-sykler og 5 vanlige sykler. De har gratis WiFi-forbindelse tilgjengelig for gjestene.

Eplet – Hostel & Jusfabrikk. En skjult perle i Solvorn

Eplet Bed & Apple er et gjestehus med avslappet atmosfære for aktive gjester!

Eplet er en perfekt base for en fysisk aktiv og sosialt avslappet ferie ved fjord og fjell. De har variert overnatting – rom, sovesal, tipi og telt – så du finner noe som passer for gjester i alle aldre. De har sykkelutleie, kajakk på fjorden, isbretur og flotte fotturer i en flott bygd som har mye å by på – også badestrand. Eplet er åpent fra 1 mars til 1 november.

Høysesong er fra 1 mai til 1oktober – og da er begge husene og teltplassen åpen, resepsjonen bemannet og de svarer på epost hver dag. Vi anbefaler å bestille noen dager på forhånd, også på teltplassen.

Lavsesong er mars, april og november og da kan man leie rom i hovedhuset.

Merk! Eplet Bed & Apple serverer ikke frokost, men begge husene har nyrenoverte kjøkken du kan bruke og føle deg hjemme. De foreslår at man kan spise middag på Walaker hotell som ligger like ved.

Det er ikke dagligvarebutikk i nærheten, så ta med egen mat du vil lage. Det er 6 km til nærmeste butikk. Men resepsjonen har noe lager av brød, melk, smør, ost, pasta og ris etc.

Væktarstua Hotell – med veihistorie og Kon-Tiki-tilknytning

Væktarstua Hotell

Historien

I 1929 bygde Martine Lyng Unsgård og ektemannen Alfred Væktarstua Turiststasjon.

Hotellet er ­oppkalt etter Væktarhaugen som ligger like øst for Væktarstua.

Martine var en klok, forutseende, kreativ og nøysom kvinne, sterk, arbeidsom og rakrygget. På den tiden Martine bygde var Stugudal en avsides­liggende fjellgrend med noen få gårder, karrige kår og nød, værhardt og uten veiforbindelse. men hun ville ha turister på besøk. Det var mest aktuelt i påska, om sommeren og ­under høstjakta. ­Alfred hentet ­turistene om vinteren med hest og slede over ­fjellet fra Ålen. Martine ville var klok og forutseenede og ville ha vei. Alfred var en av de første som skaffet seg ­privat bil da det kom veiforbindelse til Stugudal i 1932, fikk bevilgning for å kjøre turister og andre reisende fra ­Trondheim til Stugudal, og kunne også hente sine gjester derfra om sommeren. Da Selburuta i 1935 fikk godsbiler i rute hit, ble alt så mye lettere.

Thor Heyerdahl – Kon-Tiki og Væktarstua

Thor Heyerdahl ferierte på Væktarstua i unge år og grunnen til at han valgte Stugudalen, var at han var fetter til Martine. I Stugudalen fant han roen, gikk mye i fjellet og fikk inspirasjon til sine ekspedisjoner som han etter hvert skulle legge ut på.

På Kon-Tiki-utstillingen kan du blant annet se skrivemaskina Thor Heyerdahl brukte da han skrev om ekspedisjonen. Foto: Erik Waatland / NRK

Ikke mange vet at han i 1938 skrev sin første bok Fathuiva på Væktarstua hotellet.

I 1948 kom han på nytt igjen og skrev da det meste av boka Kon-Tiki om handler om balsa-flåteekspedisjonen på Stillehavet i 1947. Slik er Thor Heyerdahl blitt en viktig del av historien om Væktarstua Hotell der det nå er en permanent Kon-Tiki utstilling rett ved resepsjonen, og utsillingen er i samarbeid med Kon-Tiki museet.

NRK hadde et program i 2012 – 65 år etter Kon-Tiki ekspedisjonen, her kan du lese mer.

Les mer om Væktarstua og historien her.
Og om du vil vite mer historie om Tydal og Stugudal kan du lese her – utdrag av Tydal bygdebok.

Blodveimuseet på Saltdal Bygdetun

Ved skiltet Blodveimuseet, svingte vi av E6’n til Saltnes. Vi hadde sett fram til en fyldig dokumentasjon av den tragiske historien om de 463 arresterte jugoslaviske motstandsfok og senere sovjetiske krigsfanger. De slet og døde under arbeid for den tyske okkupasjonsmakten med veien mellom Langset og Rognan, senere kalt Blodveien.

Men vi kom litt for tidlig på dagen (åpnet kl 11.00) og fikk bare vandret rundt på Saltdal Bygdetun. Joda, vakkert nok i finværet, men vi følte oss litt snurt da bare en plakat informerte om grusomhetene som utspant seg her.


Øverst på tunet til Saltdal Bygdetun ligger Blodveimuseet. I en tyskerbrakke fra Dunderlandsdalen fortelles historien om krigsfangene, deres liv og arbeid, under tyskernes regime 1942-45. Titusener av østeuropeiske krigsfanger ble sent nordover for å bygge vei og jernbane og de slet under umenneskelige forhold. Mange vendte aldri tilbake. En annerledes rundtur i omgivelser hvor stillheten er til å føle på. Her blir ord fattige og inntrykkene mange.

En viktig reise gjennom en tid som aldri må glemmes.

Rasteplass ved Nordkil – liten parkeringsplass , svaberg og flott utsikt


Det var vakkert å kjøre E6 langs Nordkilpollen med flott utsikt utover mot øyer og hav. Med matkasse og gassfyrt Trangiasett kan man finne seg fine steder å raste.

Og det fant vi ved en liten parkeringsplass der det var greit å kunne komme ned til svabergene ved Nordkil.

«Han Sylte» – her får du gulrotmarmelade, overnatting i «lugar» og en unik opplevelse

Ikke langt fra Fauske i Valnesfjorden ligger Han Sylte med adresse i Trivselsveien 270. Et artig sted og konsept «Han Sylte – Heimen» B&B.

Selv sier de: «Midt i Salten, i hjertet av Valnesfjord – din beste omvei. Et unikt overnattingsted med ti dobbeltlugarer, suite, selskapslokale og moderne kurs- og konferansefasiliteter. Inviter med deg kollegaene, storfamilien, brudefølget eller vennegjengen din hit til oss, og vi lover dere gode senger, deilig mat, verdens fineste utsikt og et opphold dere seint vil glemme.»

Han Sylte håndplukker, tilbereder og selger kvalitetsmarmelade av kortreist gulrot fra Stokland gård i gulrotbygda Valnesfjord. Med lys hele døgnet og lave temperaturer, blir gulrota ekstra søt og egner seg spesielt godt til gulrotmarmelade. Han Sylte lager tre forskjellige varianter av gulrotmarmelade: Klassisk, Cognac og Mørketid. Det blir brukt ferske sitrusfrukter, fersk ingefær, vaniljestang, kanelstang, Cognac og flere andre godbiter for å få den rette smaken på produktene.

tillegg til Han Sylte-fabrikken som produserer Gulrotmarmelade av gulrøttene fra landbruksbygda Valnesfjord, driver vi Han Sylte Kolonial som tilbyr lokalmat og smaksopplevelser i sentrum av Valnesfjord.

Han Sylte – Mathilde og Håvard Winther. Adresse: Trivselsveien 270, 8215 Valnesfjord
Post@hansylte.no Mobil 467 46 769

Les mer om dem på hjemmesiden deres.

Verdens triveligste rasteplass sier «VELKOMMEN!»

Rett før Storsteinnes tok vi av en vei som førte oss til Sagelvvatnet. På skattejakt for å finne trivelige rasteplasser må du ikke bare følge hovedveier, så vi vrengte impulsivt inn på Storbuktveien som går på østsiden av Sagelvvatnet.

På sørsiden av vannet, like ved Løvmo fant vi en rasteplass som tok kaka av alle våre tidligere rasteplasstopp med kaffe- og matpauser i det fri.

Ryddig, flott vedlikeholdt område. Søppelkasse! Vi brukte den ikke, men tok søpla med oss. HÅPER ALLE SOM BRUKER DENNE PLASSEN HOLDER DET RYDDIG OG PENT!

På en veldig unorsk måte ble vi ønsket velkommen med en hyggelig plakat (se bildet) friske blomster og et «prospektkort» av et landskap. Da var vi raskt ute med matkassa og Trangia-settet – men rasteplassen hadde et steinsatt ildsted. Det ble nok turens hyggeligste utelunsj. Vi ryddet pent etter oss og sender en vennlig tanke til folk som lager istand slikt!

Senter for nordlige folk/ Davvi álbmogiid guovddáš OS (DÁG)

Davvi álbmogiid guovddáš OS / Senter for nordlige folk AS (DÁG) er et aktivt samisk kulturhus og urfolkssenter med nordområdene og Sápmi som arbeidsområde.

Senteret skal utvikle og formidle sjøsamisk språk, kunst, kultur og samfunnsliv, og kunnskap om urfolk i nordområdene.

Historikk: I 1988 ønsket samiske organisasjoner å bygge en møteplass for samisk kultur. Etter drøftinger med ulike aktører ble man enige om å utbygge Manndalen Bygdehus til et samisk senter fordi de fleste aktører i området hadde samiske røtter. Planene ble lagt for en større utbygging av senteret til å bli et nasjonalt samisk kompetansesenter under navnet Ája Samisk Senter BA.

Senteret rommer i dag museum, språksenter, bibliotek, utstillingslokaler, kjøkken og kontorareal. Av samiske virksomheter er Sametinget, NRK Sápmi, Riddu Riđđu Festivála, Samisk språksenter og Samisk bibliotektjeneste. Kåfjord kommune har folkebibliotek, kulturskole og ungdomsklubb på senteret.

DÁG er en del av den samiske kulturhusstrukturen og dekker spesielt området Nord-Troms. Senteret drives med bl.a. driftstilskudd fra Sametinget og Troms fylkeskommune.